Den lille forskjellen?

by | 16. August 2012 | Internasjonal økonomi, Kreditter, Norsk økonomi, Renter og valuta

Norge er på vei til å få en ny pengepolitikk. En pengepolitikk som bindes av vår renteforskjell til Euro-landene.

Norges Bank, finansøkonomer og de akademikere som følger debatten om pengepolitikk uttaler seg gjerne om norsk pengepolitikk under den forutsetning av at dette er noe vi i stor grad styrer selv. Ofte nevnes riktignok kronekursen som en av de viktigste faktorene bak rentesettingen, men likevel er det innenlandske forhold som blir tungen på vektskålen, skal en tro gjennomsnittsøkonomen.

Dette har selvfølgelig vært riktig så lenge renteforskjeller og kronekurs har vært på nivåer som har gitt Norges Bank spillerom for å sette renten med fokus på innenlands vekst og inflasjon. I dag er imidlertid vår renteforskjell usedvanlig høy fordi Euro-rentene er satt nær null. Der vil de forbli så lenge arbeidsledigheten i EU er høy og stigende, noe vi dessverre vil se både neste år og året etter. Vi kan jo alltids håpe at det kommer et omslag i mer ekspansiv retning hvor politikere igjen tør å investere for fremtiden, men inntil så skjer, vil det være smalhans i Euro-landene og et vedvarende press ned på rentene for de fleste løpetider i hele Europa.

Det er ingen fasitsvar på akkurat hvor stor renteforskjell Norge kan ha til utlandet. Noen ganger er fokus et helt annet enn akkurat hvor mye meravkastning du kan få i den ene eller andre valuta. I perioder med stor internasjonal uro vil for eksempel noen valutaer være trygge havner for investorers sparepenger. Andre ganger vil særskilte vekstutsikter kunne hjelpe også det fremgangsrike landets valutakurs på vei.

Likevel vil som regel renteforskjellen mellom land være en tyngdekraft som trekker valutaen med lav rente ned i verdi, og valutaen med høy rente, opp.

I dag ligger de fleste interbankrenter i Norge med en positiv forskjell mot tilsvarende tyske løpetider på drøye halvannet prosentpoeng. Dette er unormalt høye differenser. Skulle de tyske rentene trekke ned er det derfor god grunn til å regne med at Norge før eller siden vil se en betydelig kapitalinngang – inntil de norske rentene tilpasser seg.

Slik er Norges Bank bundet av dagens renteforskjell. Etter min oppfatning, vil en ytterligere stigning i denne allerede unormalt høye forskjell kun være midlertidig fordi den vil kunne lokke kapital fra andre land til Norge og dermed drive opp en allerede krutesterk kronekurs. En kronestyrking som før eller siden tvinger frem en retrett i renteforskjellen.

Derfor er vi bundet til å holde en renteforskjell som over tid er lik eller mindre enn dagens nivå. Og med utsikter til fallende Euro-renter, er det naturlig å forvente rentekutt i Norge og, litt uavhengig av hvordan inflasjon, detaljomsetning og kredittvekst går her hjemme. Nettopp fordi vi må passe på og unngå at forskjellene blir for store.

Kategorier

Siste innlegg