Den norske handelsbalanse fornekter seg ikke. I første halvår svinger den seg opp til et overskudd på snaue 250 milliarder kroner. En årstakt på nesten hundre tusen kroner per nordmann. Dette er rett og slett ufattelige beløp.
Første gang vår handelsbalanse passerte 100 milliarder i overskudd var i det glade dotcom-år 2000. Nå nærmer vi oss 500 mrd kroner i årstakt. Verken den gang eller nå skyldtes våre overskudd noe stort mersalg av dataprodukter eller andre industrivarer, men heller en hyggelig oljepris.
Faktum er at til tross for at selve produksjonen av råolje på norsk sokkel lenge har vært dalende, så mer enn kompenseres dette volumfallet ved at oljeprisen har steget. Det siste ti-år har oljeprisen tredoblet seg. Skrekk og gru hvis den skulle falle tilbake til gamle nivåer.
Hvor lenge kan de høye prisene vare? Selv etter svake makrotall fra Kina, Brasil, India, Europa, USA, Storbritannia etc, så stiger fortsatt prisen på råolje. I skrivende stund er 3-mnd Brent Blend på 103 USD per fat. Med en dollarkurs på dagens nivå, gir det en pris per fat på om lag 625 kroner.
Ekstrapolerer vi dagens prisnivå over flere år vil vår rikdom øke raskt– på bekostning av kundene våre; våre oljeimporterende naboland. Dette vil få konsekvenser. Vedvarende høye oljepriser øker sannsynligheten for at noen land i Europa bare gir opp, og erklærer mislighold på sine voksende gjeldsbyrder.
For å hindre at så skjer må vi regne med at rentene fortsatt holdes nær null av den europeiske sentralbanken – i mange år fremover. En sentralbank som også må støttekjøpe skakkjørte bankers obligasjoner.
Men selv det er neppe nok til å roe markedene. I dag ser vi i pengemarkedene at europeere tviler på at minimerte sentralbankrenter og støttekjøp av private bankers papirer kan sikre farsarven. Derfor er mange investorer villige til å betale for å sikre sine midler. De vil ha midlene sine i nord-europeiske statspapirer og er villig til å betale dyrt for det.
Derfor ser vi i dag negative statsrenter for to-års papirer i:
Sveits (-0,56%)
Danmark (-0,36%)
Tyskland (-0,06%)
Østerrike (-0,05%)
Nederland (-0,03%)
Finland (-0,0%)
Hvilket leder til det enkle spørsmål:
– Får vi negative statsrenter i Norge også?
Eller kanskje mer direkte:
– Hvordan i all verden skal norske statsrenter med kort løpetid kunne forbli positive?