Det var en gang jeg satt i London og drakk kaffe, rett foran Goldman Sachs sitt (den gang så) flunkende nye London-kontor.
Litt ubehagelig å tenke tilbake på nå, og spesielt i går kveld. Tidligere på gårsdagen hadde vi nemlig fått en litt ubehagelig overraskelse. Den amerikanske indeks for innkjøpssjefers sentiment, den såkalte ISM-indeksen, som forsøker å fange opp stemningen hos de viktige innkjøpssjefene i USAs store industrikonsern, var helt uventet blitt markert mer pessimistisk fra mai til juni. Verst fall så vi i den viktige delindeksen for nye ordre, som viste bortimot kollaps.
Hvilket bringer meg tilbake til London sommeren 2000, der vi den gang diskuterte de siste måneders fallende ISM-indeks. Det hele føltes så merkelig den sommeren. Børsene var sterke og de skulle fortsette å stige videre noen måneder til, og trosse den stadig svakere ISM-indeksen, før verden raste sammen for oss alle.
I 2001 viste det seg til slutt at denne litt pussige amerikanske indikator, som måler forventninger til industriens byråkrati, faktisk viste vei og ga et signal om sterk avmatning i hele amerikansk økonomi. Et signal om overgang til et regime med lav økonomisk vekst, som senere snudde til alvorlig tilbakeslag – i tiden etter terrorangrepet på New York 11/9-2001.
Derfor er det en lettere brent analytiker som ikke tar lett på gårsdagens tall. Jeg ønsker ikke å gjøre samme feil to ganger. Varsler nå ISM et alvorlig tilbakeslag? La oss se litt på indeksen.
Før vi gjør det, bør vi se litt på globale forhold. Investeringsbanken JP-Morgan har laget en global indeks for innkjøpssjefer i verdens viktigste økonomier. Denne, hvor overnevnte amerikanske indeks også inngår, viser et fall i juni for første gang siden i fjor høst. Da var det stort sett modne økonomier som ga svakhetstegn. Denne gang er det imidlertid også store deler av Asia som svikter.
De svake amerikanske tallene er med andre ord ikke noe særsyn i dagens situasjon, når de nå viser konturene av en synkronisert nedgangstid for den globale industriproduksjonen. Dette stemmer godt med mine tanker om en ganske så svak konjunkturutvikling til høsten.
Den rene amerikanske indeksen sin største svakhet var som nevnt i ordre fra både inn og utland, Videre var prisene svake, mens sysselsettingen, enn så lenge, holder seg godt oppe. Vi kan bare håpe det varer, men hvis ikke ordrene kommer tilbake, vil sysselsettingen før eller siden også falle markert.
Det spørs imidlertid om verdensøkonomien nå er så skjør som den var ved tusenårsskiftet. Mange asiatiske land trenger nå en avkjøling etter flere år med heroisk vekst. Her er det til dels snakk om å kontroll over litt for løsslupne krefter. Det er også slik at selv i nominelle termer er børsene klart billigere i dag enn de var den gang. Målt mot de minimerte rentene har aksjer sjeldent vært så rimelige som nå. Gårsdagens svake tall kom etter en klar korreksjon i aksjemarkedene var overstått, ikke i forkant av nye kurstopper. Og gårsdagens svake tall øker sannsynligheten for at den amerikanske sentralbanken kjører på med mer stimuli når sommeren er over.
Så kanskje er det litt annerledes denne gang? Det er umulig å vite. Uansett bør vi de neste månedene følge nøye med på det som tross alt fortsatt er en av de viktigste indikatorene vi har. Går det virkelig ille for verdens industribedrifter vil neppe resten av næringslivet klare å stå i mot. Neste måling er onsdag 1. august. Da er jeg tilbake på jobb. Jeg lar meg ikke brenne av samme indikator en gang til!