Danmark har det. Sveits har lenge slitt med det: Negative renter – hvor investorer viser glupsk appetitt på statspapirer som gir garantert tap. Kan vi få det samme i Norge?
Eurolandenes utfordringer
Eurolandene har tre utfordringer hvor det siste er kanskje det alvorligste.
Europa eldes med lite eller ingen vekst i yrkesbefolkningen i årene som kommer. Derfor vil selv i normale år den økonomiske veksten være lav. Men tidene er ikke normale, de er unormalt dårlige. I denne lavkonjunkturen velger man å stramme inn på pengebruken slik at alle skal redusere sin handel med hverandre. En genistrek som selvfølgelig bare forlenger og fordyper nedgangstidene. Faktum er at den samlede produksjonen i Eurolandene blir lavere i 2014 enn den var før finanskrisen slo inn over europeiske banker og børser høsten 2008, skal en tro IMFs autoritative prognoser. Europeere står med andre ord i dag midtveis i et seks årig traume med sterk gjeldssetting og minimerte sentralbankrenter, men uten vekst i produksjonen.
Det tredje problemet – og mange vil si banesåret – for Eurolandene er at de mest sårbare land straffes med ågerrenter. Flere store europeiske land tar nå opp lån til betingelser de umulig kan klare å betjene over tid. Dette vil gi en eller annen form for gjeldslettelse, enten ved frivillige avtaler med kreditorene eller ved at landene rett og slett gir opp og velger ensidig å misligholde gjelda si.
Veien til negative renter
Et eventuelt mislighold i et Euroland vil trolig ramme småsparere hardt. Derfor flykter de med pengene sine til sikrere markeder. Det er ikke så nøye med rentene bare jeg får brakt pengene i sikkerhet. Derfor har mange nordeuropeiske land denne uke fått oppleve at deres to-årige statspapirer har blitt kjøpt på så høye kurser at investorene garanteres tap hvis de holder papirene til forfall.
Når våre naboland, med svakere økonomisk helse enn oss, har negative renter kan vi her hjemme være så langt unna? Ikke vet jeg. Dette er og blir litt ukjent farvann for en norsk makromann å navigere i, men la meg i hvert fall prøve å spå.
Et scenario for negative renter i Norge
Utover høsten kommer det nesten garantert til å gå en god del verre i de svakeste og mest sykelige Euroland. Innbyggerne her kommer til sette i hvert fall noe av midlene sine til det de håper, og tror, er trygge havner. Noen av disse engstelige investorene har en forkjærlighet for Danmark, andre for Finland, men det kan godt tenkes at det er en del som lar seg imponere av Norges oljebaserte rikdom. I Norge står ikke bare pengene trygt, du får til og med renter på dem.
Norges Bank må da vurdere hvilke tiltak man skal sette inn for å demme opp for denne etterspørselen etter norske rentepapirer. Mye kan sikkert gjøres, men innskuddsrentene i sentralbanken bør nok snarest settes til null. Det kan gjerne komme til høsten da markedene allerede priser inn et kutt i foliorenten til 1,25%.
Det viktige er imidlertid ikke denne rente, men den såkalte ”reserverenten” som gis på midler overskytende den kvote bankene har for folioinnskudd i sentralbanken. Den er i dag ett prosentpoeng under foliorenten og kan med fordel nulles.
En norsk lånefest
Utlendingene kan ikke tvinge oss til å låne mer, men de vil nok friste tilstrekkelig mange sarte sjeler til at vi får en kredittboble. Nordmenn er jo blandt de få folkeslag som har beholdt barnetroen på inflasjonsmålet. En tro på vår evne til holde en evigvarende lønnsvekst skyhøyt over våre nabolands.
De nærmeste år ligger det an til at rentene i Norge vil falle – ikke stige – samtidig som oljeprisene holder seg høye. Billige kreditter og høye inntekter er en cocktail som sparker, og som kan gi bakrus i langtid etterpå. Men før vi kommer til dagen derpå, skal vi altså først ta en liten fest i kredittmarkedene.
Litt på samme måte som på midten av 1980-tallet kan vi i de nærmeste år legge grunnlaget for et kraftig tilbakeslag mot slutten av dette ti-året.