2012 ser ut til å bli et litt uventet krevende år i en lav-vekst-æra. Verdensøkonomien som helhet hentet seg fint inn igjen etter at finanskrisen slo ut i full blomst høsten 2008. Den økonomiske veksten i gjeninnhentingsårene var imidlertid skjevt fordelt med svakest utvikling i de eldste delene av OECD-området. Spesielt i Europa har det vist seg vanskelig å generere noen ny bærekraftig konjunkturoppgang, men også veksten i USA ser ut til å bli skuffende svak i år.
Arbeidsledigheten som forble høy i gjeninnhentingsårene ser ut til å vokse ytterligere i tiden fremover. Denne manglende kapasitetsutnytting setter preg på inflasjonen, som er og forblir lav. Mulig overkapasitet i makro skaper også bekymringer for marginene til store deler av næringslivet.
Norsk økonomi ser i skrivende stund ut til å være ganske robust selv om også vi må regne med lavere økonomisk vekst, lav inflasjon og usikkerhet i næringslivet i tiden fremover. Om lag halvparten av den norske befolkningen får sine inntekter fra den offentlige sektor. I energinæringene vil det trolig forbli høy kapasitetsutnytting også ved en mild europeisk lavkonjunktur. Tradisjonelle næringer som konkurrerer med utlendinger vil imidlertid merke en eventuell nedgangstid ute.
Husholdningenes finanser er unormalt sterke. Veksten i husholdningenes disponible inntekter vil være om lag 4 pst per år for årene 2009-2012. Mye av midlene har gått til finansiell sparing, til tross for at boligprisene og dermed husholdningenes formuer har steget til nye nominelle høyder.
Våre pengemarkeder er særdeles sårbare fordi de er så sterkt integrert i de europeiske markedene. Norges Bank har imidlertid signalisert at de følger utviklingen nøye og at de raskt kan sette inn tiltak hvis forstyrrelser i normal markedshandel skulle oppstå.
I skrivende stund er finansmarkeder preget av rekordlave statsrenter og ingen forventninger om renteøkninger fra Norges Bank, hverken i år eller neste år.
Risikobildet for Norge er i stor grad preget av vår oljeavhengighet og av finansnæringens sårbarhet ved en eventuell ny finanskrise a-là Lehman Brothers.
Når det gjelder oljen er våre statsfinanser, verdiutviklingen for verdipapirmarkedene og soliditeten til norske liv- og pensjonsselskaper helt avhengige av at oljeprisen ikke kollapser. Noe nedgang tåler Norge fint, men ved en halvering av prisen på nordsjøolje vil problemene kunne bli store. Livselskapene kan også tape farlig mye av sine aksjonærverdier hvis rentenivået forblir lavt i mange år fremover.
Skulle det bli likviditets og/eller solvenskrise i verdens pengemarkeder kan det skape store utfordringer for en så avansert økonomi som den norske. En gjentagelse av kaoset mot slutten av 2008, vil kunne ramme mange norske næringer, både fordi markeder svikter og fordi nordmenn vil måtte ta store tap utenlandske på sine fordringer og formuesplasseringer.