I elefantflokker så er det de eldste dyr som husker best hvor de dypeste vannhullene er, fordi det kan være lenge mellom hver gang man opplever uår – hvor flokken må søke ut de dypeste og mest robuste næringskildene. De gamle dyr er svært så nyttige.
Når kunder i dag trenger hjelp til å forstå markedsbevegelser så er fokus litt todelt:
– Hvordan havnet vi her?
– Hva er veien ut av uføret?
Svaret på det første spørsmålet finnes det ikke noe godt svar på. Spesielt vanskelig er det å komme på et (verneverdig) svar som vil stå seg gjennom årene. Mange faktorer må hensyntas og de fleste aktører må nok ta sin del skylda i regnskapets time. Nå som verdensøkonomien står i fare for å få et nytt alvorlig tilbakeslag.
Hva kan gjøres? Selv har jeg etterlyst en mer ekspansiv pengepolitikk som forfriskinger til en slapp verdensøkonomi.
Jeg ber ikke om at sentralbankene tilfører så mye likviditet at vi får nye bobler. Ei heller skifte av valutasystemer. Det som imidlertid er helt avgjørende er at normale vilkår for likviditet gjenopprettes. Uten normale kredittmarkeder er det fare for at selv kurante investeringsobjekter blir uomsettelige, med store og unødvendige verdifall som resultat.
Nå er det såpass tørt at sentralbankene raskt må komme i sving.
I ettertid er det lett å se at optimistene la for mye i de midlertidige gode makronyhetene ved årsskiftet. I dag ser makrobildet ganske dystert ut, selv om jeg erkjenner at det er en viss risiko for at dagens svake makrotall tillegges for stor vekt. Med andre ord er det fare for at jeg gjør samme type feil nå, som mine optimistiske kollegaer gjorde ved årsskiftet – bare med motsatt fortegn.
Det som må til for å gi en kortsiktig rekyl i markedene er signaler om nye sentralbankpenger, både i Europa og i USA. Tilførsler av store mengder likvider må imidlertid ikke hindre omstillinger og stukturreformer. Det er ingen samfunn som er blitt rike bare på å kutte rentene.
Her i ligger investorenes håp for fremtiden. En kombinasjon av billige penger og fornuftige omdisponeringer, lovendringer og skjerpet konkurranse som bedrer økonomienes funksjonsmåte. Økonomier må fornye seg og henge med i næringsutviklingen. Det spørs imidlertid også om ikke mange land må søke lærdom hos tidligere generasjoner. For en del europeiske land kan det være mye å hente i å gjenopplive gamle tradisjoner og næringsveier. Nå som det er tørke i deres overdimensjonerte finansnæringer må befolkningen gå tilbake til industri, turisme og primærnæringer.