Helgens mange valg rundt omkring i Europa er blitt fremstilt som en milepæl hvor innstramninger skal avløses av ny økonomisk vekst. Intet er fjernere fra sannheten.
Tvert imot vil helgens valg øke innstramningsbehovene fordi den nye politiske orden er mindre kredittverdig enn den gamle. Europeere kan gjerne prøve, men de klarer ikke unngå nye skatteøkninger og nedskjæringer i tiden fremover. Det beste håpet de har er å iverksette reformer som kan bedre deres økonomiske vekstevne, og vente på nye rentekutt fra den europeiske sentralbanken.
I Hellas er det naturlig nok store endringer. Den gamle garde var både korrupt og inkompetent. Hellas er et middels stort land med mange muligheter for vekst og velstand. Tysker, briter og franskmenn burde ikke være sjokkerte over at deres korrupte venner feies av banen. EU har faktisk mye å svare for. Tyske selskap har betalt ut store bestikkelser opp gjennom årene. Det er ikke unaturlig for grekere å være forbannet på at de først har blitt svindlet, for dernest å måtte betale ågerrenter til svindlernes landsmenn.
Protestpartienes opprør er imidlertid trolig forgjeves – bare slag i luften. Frustrerende nok klarer heller ikke grekerne samle seg om en ny regjering. En skal ikke se bort i fra at det kommer et nyvalg allerede før sommeren.
I Frankrike er det heller ikke unaturlig med politisk forandring, uten at den økonomiske politikken blir stort annerledes av den grunn. Fransk økonomi er ganske så svak etter mange år med for lite reformer. De konservative har hatt presidentmakten i snart 17 år, og det var tide med et maktskifte. Selv om franskmennene protesterer i gatene vet de godt hva deres skjebne er: Skatteøkninger og velferdskutt. Protestene i Paris sine gater tar form av å være en slags opprør mot skjebnen. Gjeldsslaver som rasler med lenkene sine.
Helgens valg vil ganske så sikkert rette fokus mot landenes svake finanser. Deres lånerenter vil øke. Dette er ikke noe problem for Hellas, gitt at de i utgangspunktet ikke får lån. For Frankrike vil imidlertid enhver uansvarlig handling i det franske presidentpalasset kunne lede til høyere lånekostnader.
Disse økte lånekostnader må naturligvis sentralbankene gjøre noe med. Helgens valg tilsier at den europeiske sentralbanken, ESB, ganske så raskt må kutte rentene. Et kutt allerede på ESBs kommende juni-møte kan ikke utelukkes.
Hva med aksjemarkedene? For næringslivet og aksjemarkedene er politisk uro alltid ubehagelig. Etter hvert som befolkningene roer seg, bør imidlertid også aksjemarkedene hente seg inn igjen. Ikke tilbake til gamle normaler, men til kurser som avspeiler en ny lavvekst-æra. En æra hvor dagens unaturlig billige kvalitetsselskap får seg et kursløft, mens de som rammes av nødvendige omstillinger straffes.