I disse dager er det lønnsoppgjør. Offentlig sektor ser ut til havne i en bitter konflikt i det som tross alt er et godt år for lønnstakere i de fleste næringer – også for de som jobber i vår offentlige sektor. Imidlertid ser staten og kommunene ut til å tilby mindre lønnsvekst enn det sammenlignbare grupper i privat sektor ser ut til å oppnå. Dette skaper nødvendigvis frustrasjoner for de som er opptatt av lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.
Da kan det være en god trøst at hvis en hensyntar pensjonsordningene så ser det tvertimot ut som om de ansatte i offentlige sektor stikker avgårde med det beste oppgjøret i år. Saken er den at hvis rentene og den generelle kapitalavkastningen på oppsparte midler forblir lavere enn før, må staten samle opp en større formue for å kunne innfri sine pensjonsløfter. Staten må egentlig overføre et større beløp per ansatt til det som i praksis er den offentlige ansattes pensjonskonto, desto lavere kapitalavkastningen per oppspart krone blir. Spesielt store blir overføringene til kvinner, som jo lever lenger enn menn, og dermed må ha ekstra store økninger i sine pensjonsavsetninger når avkastningen på kapitalen faller.
Det er med andre ord slik at de senere års utvikling, hvor private pensjonsordninger blir stadig dårligere, mens de offentlige lever i beste velgående, betyr langt mer for samlet godtgjøring enn forskjeller i de nominelle kronetillegg gjør. Her er det bare å gratulere de offentlige ansatte som har klart å ta vare på sine gunstige og stadig mer verdifulle pensjonsordninger. Uansett om årets oppgjør havner litt over eller litt under 4 pst er de offentlige ansatte vinnerne i årets samlede kompensasjonstvekamp, selv om de skulle tape lønnsoppgjøret.
Betydningen av pensjonsordningene reiser imidlertid også spørsmålet om de offentlige ansatte selv synes det er riktig at så stor del av deres avlønning skjer i form av implisitte pensjonsavsetninger. Det å ha en god pensjonsordning føles litt abstrakt når du står i bilbutikken og skal legge ut for aluminiumsfelger og skinnseter. Her har kanskje arbeidsgiverne i offentlig sektor en utfordring. Kanskje skulle det være valgfritt for alle ansatte i offentlig sektor om de vil ha dagens rause pensjonsordning eller en mindre gunstig en – som er billigere for arbeidsgiver? Det som spares for det offentlige ved overgang til innskuddsbaserte ordninger som vi jo kjenner igjen hos de fleste private ordninger, kan da heller arbeidstakerne få utbetalt i kontanter. Kvinner som har mest å tape på denne overgangen kan få særskilt store kronetillegg.
Akkurat hva som er best for den enkelte er ikke godt å si. Jo bedre helse og sunnere livsstil du har – og jo lenger du ventes å leve – desto mer tjener du trolig på å holde deg til dagens offentlige pensjonsordninger.