På en studentfest for (altfor) mange år tilbake kom jeg i prat med en studine som nylig hadde vært på munkekloster i Frankrike. Hun hadde vært på guidet tur gjennom klosterets slottshage da hun så mange unge menn på vei til bønnetime.
Hennes kommentar: Å herregud, for et sløseri av mannfolk disse klostere står for.
Nå var det neppe sløsing med snekkertjenester og rørlegging hun tenkte på, der og da, men utsagnet hennes kan godt tilpasses av makroøkonomer til dagens situasjon.
Hvis vi glemmer statsfinansene litt:
Herregud, gir ikke dagens økonomisk politikk en vanvittig sløsing med mennesker?
Bare tenk, ungdomsledigheten i mange europeiske land er skyhøy, både for gutter og jenter. I sine beste år driver de bare dank eller ser på TV. Heldig er de, hvis de får jobbe noen timer i uka. Dette må være en helt unødvendig sløsing med verdifull arbeidskraft. Arbeidskraft som ikke kan lagres. Når en arbeider har vært uten noe å gjøre en hel uke, er hans ukeverk tapt for alltid.
Finansfolk vil innvende at Europa slettes ikke har råd til å ansette unge folk til å jobbe, men jeg er ikke sikker på om resonnementet holder. Ungdom i arbeid bygger opp formue til arbeid senere. De som er uten arbeid går glipp av viktig læring: Det å stå opp tidlig, jobbe sammen med andre, lære fra bøker og improvisere i vanskelige situasjoner. Uten arbeid eller skolegang forfaller deres human kapital. Hva verre er, etter å ha gått ledige en stund, kan de ha blitt såpass utafor at de ender opp på trygd resten av livet.
Kostnadene ved å la dem jobbe noen år på det offentliges regning må være minimal når en sammenligner med tap av skatteinntekter/ økte trygdeutgifter som følge av at de mistet verdifulle år i ung alder.
Dette er ille nok, men selv målt i løpende kroner og øre, så virker ikke dagens politikk særlig fornuftig. Sett at du bruker 100 000 kroner per hode for å få ungdom i arbeid. Ungdom er jo ikke kjent for å ha særlig høy sparevilje, så det meste av midlene vil brukes på å leve godt der de bor. De vil kjøpe varer og tjenester i nabolaget, noe som både skaffer arbeid og ikke minst skatteinntekter til andre i samfunnet. Kostnaden trenger ikke være all verden, når en regner netto.
Kommer noen politikere i EU til å gripe inn med radikale tiltak for å få ungdomsledigheten ned? Jeg har mine tvil. Hverken sosialister eller de konservative har hittil lansert radikale, kraftfulle løsninger som får ungdom i arbeid. Derfor er det i dag fare for at ekstremister kan vinne valg, all den tid de etablerte partier ikke klarer å løse ungdomsledigheten.
Ungdom trenger håp. Skal vi unngå en ny bølge av rød/hvit ekstremisme blant de unge i Europa må europeiske politikere ha noe annet å tilby sin ungdom enn opphold på klostre.