– Det vidunderlige med kinesiske data er at de spriker nok til at du kan tolke dem som du vil – Kate Mackenzie, Financial Times
Nok en dag med forvirrende data fra Midtens Rike. BNP økte med 8,1pst i året til 1. kvartal i år, skal en tro Kinas ufattelig raskt sammensnekrede statistikk. Bare tenk, Kina med 1,3 milliarder mennesker og manglende IT-systemer, bruker mindre enn to uker på å lage et estimat for hele rikets BNP! Et estimat som gjerne står fjellstøtt i ettertid.
Hva drev veksten siste kvartal? Som alltid var det investeringsvekst, men i saktere tempo enn før. Faktum er at Kina år om annet investerer like mye som landet forbruker. Gledelig var det derfor å se at det meste av veksten det siste året skyldes økt konsum. En ny trend i kinesisk økonomi.
Så, her er vi. Tallenes tungetale trenger vi ikke legge for stor vekt på, men det er to trender vi skal merke oss: Lavere økonomisk vekst hvor konsumet kaprer en økende andel. Det er mulig en ikke skal være for sikker på hvordan det går akkurat i nuet, men disse trendene er klare.
- Veksten i kinesisk økonomi kommer til å fortsette å falle. Om ikke annet fordi at eldrebølgen snart skyller inn over Kina. Det er heller ikke naturlig for en økonomi som har vokst med nær 10 % i året over lengre tid å fortsette som før. Verdensbanken har i samarbeid med kinesiske økonomer nylig lagt frem en studie hvor kineserne oppmuntres til å satse på kvalitet, ikke kvantitet i sin økonomiske utvikling. Den kommende kinesiske statsministeren, Li Keqiang, deltok også i utformingen av den endelige rapporten.
- Overinvesteringer kommer til å gi seg. Kineserne har over lengre tid opparbeidet seg en beholdning av flere millioner tomme boliger. Nytt av året er at det er også et galopperende overskudd av tomme kontorarealer. Enkelte analytikere (Standard Chartered) spår at vi nå kan 40 millioner kvadratmeter med tomme kontorarealer i 2013. Per capita er det ikke så ille som situasjonen i Stor-Oslo, men det nærmer seg.
Begge trendene vil resultere i lavere vekst fremover – spesielt for investeringer. Dermed vil veksten i etterspørselen etter jern, kobber, aluminium, sement og andre byggevarer også falle tilbake. Det skal bli spennende å se om kineserne klarer overgangen fra en investeringsdrevet høykonjunktur til en lavvekstæra hvor konsumentenes behov står i fokus.
Et siste poeng er at denne transformasjonen fra mørtel og stein til tjenestekonsum vil gradvis gi rom for lavere renter i Kina. Kinas driftsbalanseoverskudd mot utlandet vil neppe falle mye tilbake, gitt at veksten i råvareimporten daler. Kina går nå fra ukontrollert til smart vekst, noe vi ikke skal være lei oss for.
Lavere økonomisk vekst, i kombinasjon med et rentefall, er trolig også bra for de kinesiske børsene. Børser som har falt med to tredjedeler i verdi siden 2007. De vil kanskje nå kunne hente inn igjen noe av det tapte, hvis selskapenes innsamlede midler ikke kastes bort på ulike overinvesteringer.