Europas skjebne

Det var en gang jeg befant med på forretningsreise i Tokyo. Her hørte jeg fortellinger om snarlig oppgang og rosenrøde utsikter, bare politikerne gjorde som økonomene sa. Arbeidsreformer, mer konkurranse, privatiseringer osv., var det eneste som trengtes, sa den ene sjeføkonomen etter den andre til den lydhøre norske delegasjonen. Til slutt traff vi en eldre politiker som påpekte det åpenbare, alle forslag er vel og bra, men de vil neppe forandre Japans skjebne.

I disse dager publiseres min analyse av Europas økonomi. Fremfor å fokusere på prognoser for enkeltår, dets BNP-vekst og inflasjon, er det kanskje klokere å se hvor det hele bærer hen.

Også Europa har en skjebne, i økonomisk forstand definert ved sin gjennomsnittlige fremtidige vekstrate. Mer om denne i min nylig utgitte kommentar.

Først fra ingressen:

Euro-landenes skjebne og hva det betyr for Norge

Denne gangen er det annerledes. Virkelig annerledes. Med sine skjøre finanser, svake konkurranseevne, aldrende befolkninger og mangelfulle monetære union, står Euro-landene overfor en helt ny æra. En æra med lav økonomisk vekst.

I denne lavvekstæra vil Den Europeiske Sentralbanken (ESB) holde sine signalrenter lave. Handlingsrommet i norsk penge- og finanspolitikk svinner da trolig hen etter hvert som våre kapitalmarkeder integreres med våre nabolands.

 Deretter fra oppsummeringsavsnittet:

10. Oppsummering og prognoser – this time it’s (really) different

I vår tid er det mange som tror på ’’normalisering’’; en vending tilbake til en forgjengelig likevektsvekst.  Eldrebølgen i en globalisert verden tilsier imidlertid at fremtiden blir svært annerledes, noe de fleste prognosegivere vil ha problemer med å tilpasse seg. Som John Maynard Keynes skrev i 1937:

Nevertheless the idea of the future being different from the present is so repugnant to our conventional modes of thought and behaviour that we, most of us, offer a great resistance to

acting on it in practice. There are, indeed, several important social consequences already predictable as a result of a rise in population being changed into a decline.

Det Europa som kommer til å stige ut av krisen er at annet Europa, eldre og med færre arbeidsfolk, enn det som entret den. På samme måte som i Japans tilfelle, vil Euro-landene trolig gå tørrskodd fra finanskrise til en æra med tiltagende fall i yrkesbefolkningen. Europeerne vil få en glidende overgang fra regelrett lavkonjunktur til en ny æra med beskjeden økonomisk vekst.

Virkningene av myndighetenes foretrukne virkemiddel til å stimulere økonomisk vekst- rentekutt – blir trolig beskjedne nå som normalrenta allerede er lav i en monetær union som ikke henger sammen. I store deler av unionen vil de minimerte sentralbankrenter oppveies av økte kredittmarginer.  

Moderat BNP-vekst med lave inflasjonsrater er det beste scenario Euro-landene kan håpe på. Migrasjoner vil forsterke divergensen mellom rike og fattige bygder, byer, regioner og land i Europa. Mange land vil fortsette å se barnekullene og boligprisene synke. Deres vekstevne vil forvitre. Betydelige finansielle overføringer behøves for å stabilisere dagens Eurosamarbeid. Solidariteten europeere i mellom vil settes på prøve.

Selv med reformer, er det vanskelig å se hvordan Eurosamarbeidet kan overleve i sin nåværende form med mindre det skjer en renselsesprosess i statsforvaltningen i utsatte land. En rekke land må også belage seg på å heve skattene sine – og det til gangs.

Kall meg gjerne fatalist, men jeg tror ikke dagens politikere eller sentralbanksjefer klarer å gi Euro-landene et bedre forløp enn et, som av europeere flest, vil oppleves som stagnasjon. Det er imidlertid fult mulig at det kan gå verre.

Norsk økonomi vil påvirkes av de nye utviklingstrekk på så mange måter. Nedbygging av tradisjonsrike industrigrener, høy innvandring og en sterk kronekurs er utviklingstrekk som vil fortsette å prege vår økonomi i årene som kommer.

 

Referanser og fotnoter:   

1)    Brendon, P. (2007): ‘’The Decline and Fall of the British Empire’’

2)    Deutsche Welle 2011- http http://www.dw.de/dw/article/0,,6223519,00.html

3)    Duhigg C. og Bradsher K.(2012): How the U.S. Lost Out on i-Phone Work

4)    Eurostat Demographic Report, (2010), COMMISSION STAFF WORKING DOCUMENT, Eurostat

5)    IMF 2011 www.imf.org

6)    Keynes, J.M.(1937): ‘’Some economic consequences of a declining population’’

7)    Kingston, J. (2011): ‘’Contemporary Japan, History politics, and social change since the 1980s’’

8)    Manolopoulos, J: (2011) ‘’ Greece’s ‘Odious’ Debt’ 

9)    Market Trend (2012) The best tax havens in Europe, http://www.market-trend.co.uk/index.php?option=com_content&task=view&id=73&Itemid=45

10)  Mokyr, J.(2009): ‘’The Enlightened Economy, An Economic History of Britain 1700-1850’’

11)  Pesek, W. (2012): ’’ Krugman Take on $12 Trillion Question Rings True’’, Bloomberg,

12) Posen, A.: (2012) ‘’ What the return 19th century economics means for 21st century geopolitics?’’ Tale ved Royal Institute of Foreign Affairs.

13) Rubin, R. (2004) ‘’In an uncertain world’’

14)  SSB, (2012) Finanskrisen og Konjunkturene, SSB, http://www.ssb.no/emner/08/okind/finanskrise.html

15) Thinkspain (2012) Spanish brain drain turns into exodus,http://www.thinkspain.com/news-spain/20739/spanish-brain-drain-turns-into-an-exodus.

16)  Wheatly, A.(2011): ‘’Europe Faces Plague of Low Growth and High Debt’’ | REUTERS , NYT