Irlands finanskrise er en av finanshistoriens mest spektakulære hendelser. Fra sommeren 2007 da ett oppussingsobjekt i Dublins mest fasjonable strøk ble solgt for over 400 millioner kroner, til ruinene tre år senere skjedde det ufattelig mye. Et lite EU-lands ufattelige uflaks, vil mange si.
Uflaks er imidlertid neppe hele historien. Man får et mye mer nyansert bilde, enten du leser den grundige artikkelen i Dag og Tid;
http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=2231
eller det vanvittige og varmt anbefalte, Michael Lewis essayet:
http://www.vanityfair.com/business/features/2011/03/michael-lewis-ireland-201103?printable=true
Sannheten er den at da krisen oppsto, valgte politikerne å la staten garantere for all irsk bankgjeld. Selv banker som ikke var systemkritiske for det riske finanssystem så sine låneopptak i utlandet garantert av den irske stat. Hvordan kunne dette skje?
I går fikk vi noe av svaret. Den irske kommisjonen som skulle granske landets finanskrise avla endelig rapport. Her går det tydelig frem at politikerne var korrupte. Man har lenge visst at de var inkompetente, men i går ble det slått fast at politikerne og mye av embetsverket mottok penger far utbyggere og bankfolk. Kanskje ikke et sjokk da korrupsjonen er noe irer flest lenge har hatt mistanke om, men ganske ille likevel.
Hvis korrupsjon virkelig var en viktig forklaringsfaktor bak Irlands krise, bør det få konsekvenser. Noen må stilles til ansvar. Forhåpentligvis klarer det irske rettsvesen å dømme de skyldige. For Irlands kreditorer, deriblant oss nordmenn, er det imidlertid et par ubehagelige spørsmål vi må stille oss selv.
Er det riktig å stille det irske folk til ansvar for sine bankers og sine korrupte politikeres låneopptak? Hadde Irland vært på et annet kontinentet og befolkningen hatt en annen hudfarge kan det godt hende vi hadde ettergitt noe av gjelda.
Hvilket leder naturlig nok til neste spørsmål? Kommer irene til samme konklusjon? At gjelda ble tatt opp av korrupte politikere og bør derfor ikke betjenes og tilbakebetales?