Finanskrisen og eldrebølgen

Dagens finanskrise skiller seg ut fra de tidligere kriser (med unntak av Japans) ved at det denne gang inntraff samtidig som eldrebølgen for alvor slo inn over de vestlige økonomier.  Allerede nå er en meget høy andel av befolkningen over 65 år i store EU-land som Tyskland og Frankrike.

Fra 2014 av antas den europeiske yrkesbefolkningen å innlede sitt langvarige og akselererende fall.  De fleste OECD-land har utfordringer knyttet til eldrebølgen, men med sine lave fødselstall er EU og spesielt Euro-landene hardt rammet. Storbritannia og Sverige, som begge står utenfor EU, er heldigere stillet, med relativt høye fødselstall.   

Eldrebølgen påvirker oss på så mange måter. Den svekker vekstevnen til samfunnet ved at eldre arbeidere naturlig nok jobber mindre enn de yngre og ved at de gamle gjerne har fallende boligkonsum. Bølgen av nye pensjonister med gode pensjonsordninger bidrar også sterkt til å øke offentlige utgifter.

Litt mer spekulativt la den store økonom John Maynard Keynes til grunn at samfunn med aldrende befolkninger gradvis ville bli mer pessimistiske. Pessimismen festner seg også lettere hos de gamle.

Uansett om Keynes hadde rett, er det i hvert fall sannsynlig at rentevåpenet blir sløvere jo større andel av befolkningen som er rentenister. Pensjonister som har lite gjeld, men store bankinnskudd, får gjennomgående dårligere råd ved rentekutt og fallende kapitalavkastning.

Eldrebølgen skyller nok også bort de fleste inflasjonsbekymringer. Der hvor ungdom og barnefamilier må handle hver eneste dag, klarer fint de gamle seg med ett besøk i uka.