Finanskrisen i 2008 har vært fulgt opp med mange fornuftige reformer, innovasjoner og nyvinninger. Likevel gjenstår det grunnleggende problem med manglende kapasitetsutnytting – målt ved skyhøy arbeidsledighet – i både USA og det meste av Europa. Et grunnleggende problem som man hele tiden har forsøkt å løse ved hjelp av billige penger.
Hvor lave er rentene i USA, Storbritannia og Tyskland? De første tre, fire år frem i tid er statsrentene gjennomgående lavere enn forventningene til inflasjon. Med andre ord må investorer i disse papirer regne med å tape kjøpekraft. Deretter, for senere år, er det vanskeligere å si om realrentene er positive eller ikke, men lave er de.
De lave rentene har gjort det vesentlig mer attraktivt for langsiktige investorer å vente på konjunkturoppgangen i bredt diversifiserte aksjefond fremfor å sitte i statsobligasjoner. Aksjemarkedene har hatt en usedvanlig sterkt start på året.
Realøkonomien er tregere. Rentekutt fra allerede ganske lave nivåer betyr tross alt ikke så mye. Produksjonen i næringslivet vokser lite i våre naboland. Deres sysselsetting vil ikke stige nok til ta unna alle nye arbeidssøkere. Med andre ord vil arbeidsledigheten mange steder fortsette å stige, selv der rentenivåene er minimert.
Stigende ledighet til tross for at rentene er minimert setter myndighetene på store prøver. Spesielt nå som stadig flere land blir en del av verdens lavvekst-gruppe. Fremst av nykommerne er Kina hvor økonomien kjølner og hvor en regner med at boligprisene kan falle med 10-20% i år. Selv om Kina fortsatt gir solide vekstbidrag til verden er nok tidene med to sifret BNP-vekst forbi.
Derfor starter vi året ganske rund baut med pengepolitiske lettelser. Den amerikanske sentralbanken vurderer nye kvantitative stimuli, den europeiske vil tilføre oppimot fem hundre milliarder Euro i billige tre-års lån til bankene i morgen. Den japanske sentralbanken har også lagt om pengepolitikken til å nå en inflasjon på én prosent, noe som vil kreve at sentralbanken der støttekjøper obligasjonsmarkedet.
Sist men ikke minst har den kinesiske sentralbanken begynt å lette på pengepolitikken. I første omgang gjøres dette med å redusere bankenes krav til reserver mot utlån, noe som bedrer deres likviditetssituasjon. Senere i år får vi trolig de første kinesiske rentekutt.
Flommen av billige penger skaper problemer for Norges Bank som jo gjerne skulle ønske å holde rentene uendret. Det blir ikke enkelt når de fleste andre tilfører likviditet. En tilførsel som driver opp prisene på aksjer og råvarer samtidig som det blir mer attraktivt å investere i norske kroner.
En kan nesten si at det i dag er et hav av billigere penger som brukes i håp om å få bedrifter til å investere mer. I håp om at forbrukere skal spare mindre og øke sine forbruks- og boliglån tilstrekkelig til at arbeidsledigheten kan synke. Et hav som er det eneste reelle håpet mange land har for å få ned ledigheten.
Denne flommen av likviditet skyller nå in over også norske fjorder. En hodepine for Norges Bank som nødig vil kutte rentene nå. Likevel, jo mer aggressiv pengepolitikken ute blir, desto større press blir det på også vårt rentenivå. Først ved at folk fra hele verden kjøper våre kroner, deretter ved at vi kutter rentene.
I siste instans gir den globale pengestrømmen, billigere og flere penger også i Norge. Vi er en del av finasmarkedets hav vi og.