Storebrand leverte i dag dårligere tall enn ventet, blant annet som følge av svakere avkastning på investerte midler. De er i godt selskap. De fleste finansinstitusjoner må belage seg på lavere avkastning på egenkapitalen i en æra hvor rentene er og vil forbli lave.
Dette siste poeng er kanskje det som skremmer investorer mest. De forgjeldede barnefamilienes gevinst er rentenistenes tap. Enten du er småsparer, pensjonskasse, livselskap eller rentenist så er det et definitivt tap å leve i en lavrenteæra.
Dette har betydning for nordmenn fordi stadig flere av oss er pensjonister. I 2010 var det nær 1,3 millioner alders- og uførepensjonister. Når en legger til de 800 000 som jobber i offentlig sektor har vi i sum 2,1 millioner voksne som får sine hovedinntekter fra det offentlige.
Har vi råd til dette? Ja, så lenge det går tilstrekkelig godt for norsk næringsliv, til at det offentlige får nok skatteinntekter slik at regningene kan betales. Utover skatteinntektene er vi avhengige av avkastningen på våre offentlige sparemidler. Midlene vi holder i utlandet vil neppe kaste mye av seg, men det er håp knyttet til det å investere i Norge. Renten på korte penger i Storbritannia, USA og Japan er minimert. I Norge har vi fortsatt ganske normale avkastningstall på kapital.
Kanskje vi burde satse mer på investeringer i Norge? Det høres forlokkende ut, men dessverre er det i dag en utbredt mangel på ingeniører. Folk som kan tegne, regulere og gjennomføre planer for infrastruktur i Norge. Denne brist gjør det vanskelig å forsere utbyggingen av lønnsomme investeringer.
Utfordringene er da i sum at våre penger går til ingeniører, fagarbeidere og andre utenfor Norge som gjennomfører prosjekter (eller går arbeidsledige), som kaster lite av seg. Her hjemme mangler vi de samme ressursene til å forløse lønnsomme prosjekter i norske bygder og byer.
Problemet kan løses ved å oppfordre folk med kompetanse til å flytte nordover og bosette seg i Norge. Det skjer i private bedrifter. Hvorfor ikke i det offentlige?
Alternativt kan vi realisere flyttbare prosjekter – i utlandet. La oss bygge hundre gamlehjem i Spania. – La de tusen gåstoler blomstre, for å omskrive Maos ord. Det ville hjelpe både nordmenn og spanjoler til et bedre liv. Dårlige tider og lav kapitalavkastning er alltid en spore til nytenking. Både i landene som er hardest rammet av krisen, men også hos oss som skal plassere kapital.