Vel, nå er det snart helg, og på tide å tenke litt hyggelige ting, som for eksempel at det nå er rørende enighet blant makroøkonomer om at renten snart bør settes ned. De ivrigste tror på et halvt prosentpoeng i desember.
Selv har jeg foreslått dette lenge, men det ser ut til at sentralbanken vår endelig er klar for å agere. I hvert fall hvis vi skal tro de økonomer som står sentralbanken nær. De har jo nå snudd fra å tro på opptil syv rentehevinger i sine augustprognoser til å tro på et lite – eller stort – kutt i desember.
Med fete avisoverskrifter som roper krise er det kanskje ikke til å unngå at rentene nå senkes. Den europeiske sentralbanken har allerede kuttet en gang og er klar til på kutte videre ved sitt desembermøte. Det stopper heller ikke der. Til sommeren vil rentene i Europa trolig være rekordlave.
Det er vel og bra at vi kutter rentene, men jeg er litt usikker på om begrunnelsen er den rette.
Sør-Europas finanskrise avspeiler utfordringer de har i arbeidsmarkedene, i sine velferdstater og i sin næringsstruktur. Et rentekutt kan lindre smerten, men løser ikke de underliggende problemene i samfunnsøkonomien. Det må bli enklere å sparke folk i både privat og offentlig sektor.
Lærlingordninger for de unge må subsidieres slik at man får gjort noe med de ekstreme nivåene på arbeidsledigheten. Statsfinansene må rettes opp ved storstilt privatisering og konkurranseutsetting. Dessverre kommer ikke landene utenom hardhendte pensjonsreformer. Trolig må de gi opp sine ytelsesbaserte ordninger og gå over til innskuddsbaserte pensjonsordninger. Skolene må oppgraderes slik at ungdom i Sør kan søke jobber i Nord. Forhåpentligvis vil ikke videre kutt i Euro-rentene, forsinke slike reformer.
Her hjemme er pengepolitikken i en litt vanskelig stilling. Regjeringen har nylig lagt frem et raust statsbudsjett. Noe av rausheten er utilsiktet da de valgte, i likhet med de fleste andre norske prognosegivere, å holde urealistiske høye inflasjonsanslag som nødvendigvis må kompenseres over de offentlige budsjetter. Fra utlandet er det imidlertid et press på rentene nedover.
Hvis vi ikke kutter rentene i takt med den europeiske sentralbanken, vil presset mot den norske krona tilta. Allerede i dag har vi valgt en farlig strategi hvor vi tilbyr investorer fra inn- og utland en ekstraavkastning ved å investere i norske kroner som ikke motsvares av noe tilsvarende risiko. Vi tilbyr en gratis gevinst til alle som tar bryet med å kjøpe norske kroner.
Derfor er det overveiende sannsynlig at norske renter ikke bare kuttes en gang, men heller at vi får både tre og fire kutt før de norske rentene bunner.
Noen vil si at dette blir midlertidig og rentene snart kommer opp igjen, men jeg heller i retning av at det kan ta noen år før Europa øker rentene igjen. I så fall vil også de norske rentene forbli svært lave unormalt lenge.