Min gamle professor Per Meinich likte å se på nyttårsløpene for skøyter på Valle Hovin. I sin jobb var han nestoren for pengepolitiske problemstillinger på universitet i Oslo. Han døde for noen år tilbake. Men hadde han levd i dag ville han ha kunnet kombinere sin interesse for rundetider med sine pengepolitiske kunnskaper. Det vi makroøkonomer i dag trenger er nye skjemaer for saktere rundetider enn før.
I Norge har vi fått et knippe interessante data i den senere tid. Byggeboomen ser ut til å være over for denne gang. Boligbyggingen flater ut med årlig rate på om lag 25 000 enheter i året. Dette er mindre enn behovet, men vanskelig å få gjort noe med i landet uten boligpolitikk.
Tall for prisveksten har vi også fått. De viser en kjerneinflasjon på om lag et prosentpoeng så langt i år og en smalet prisvekst på halvannen. Det i et år som ser til å bli en konjunkturtopp. Ved juletider faller prisveksten med omlag halvannen prosent, og på nyåret er norsk inflasjon i negativt lende.
En litt artig indikator, som får mindre oppmerksomhet enn fortjent, er den samlede kredittindikator, K3. Den består både av innenlandske finansinstitusjoners kredittvekst og av veksten fra utenlandske institusjoner. Den deles inn i kreditt til Fastlands-Norge og til andre sektorer. Ser en på kredittveksten til den private sektor i Fastlands-Norge har den i år vokst med om lag 4,5%. De som tror de er sterkere, baserer seg på snevrere definisjoner.
Alle disse tallene er så vidt gamle at de avspeiler hvordan Norge var før høstens finansuro slo ut i full blomst. Det er interessant å se at tallene er relativt svake for en konjunkturtopp å være. De svake tallene understreker også at en foliorente på rundt 2% i Norges Bank trolig er det normale for årene som kommer. I gode tider litt høyere enn dette, naturligvis, og i dårlige perioder litt lavere.
For Norges Bank er dette et helt nytt skjema. I dag fabler sentralbanksjefen om en normalrente på både 5-6%. Ikke bare det. I toppår kan renta i vår sentralbank bli 8-9%. Dette i et land hvor halvparten av den voksne befolkning får sine hovedinntekter fra offentlig sektor.
Kanskje på tide for Olsen-banden å ta frem nye skjemaer for pengepolitikken.