Tanker om 2013

I går skrev jeg en del i bloggen min om den kommende lavkonjunkturen – som ser ut til å bli en global affære.

Problemene i verdensøkonomien er ikke uoverkommelig, men politikere i mange land gjør det motsatte av det de burde gjøre, ved å bruke mindre – ikke mer – penger, i det økonomiene mangler etterspørsel.  Rentene burde vært satt ned, ikke opp.

Det er spesielt vemodig å sitte og se på Europa rives i stykker av uenigheter og feil som lett lar seg rette opp. Tiltakene som kreves gjennomført er ikke små, men ei heller umulig store. Som alltid i Europa har man vanskelig for å finne feil i sin egen befolkning og kultur, men desto lettere å påpeke problemer og mangler hos andre.

Ta Hellas. Det kan jo ikke akkurat være noen nyhet, og langt i fra et sjokk, at grekere jukser med tallene. Tvert imot er det all grunn til å tro at det var mye være før, enn det er i dag. Likevel ser nord-europeere sjokkerte ut, når de nå i dag må betale de samme greske regningene som nord-europeere alltid har betalt.

Og hvor ille er det? Sett at Hellas trenger 100 mrd NOK i gaver fra nord hvert år. Det er ca 200 kroner per innbygger i EU per år.

Men pengene kommer ikke og graset gror.

Uten en fornuftig løsning av de europeiske problemene er det vanskelig å se noen sterk oppgang i verdensøkonomien. EU er verdens største økonomiske område med over en halv milliard mennesker og den største handelspartneren for mange store industriland.

Mye står og faller på den europeiske sentralbanken. I vår satte de opp rentene med tilsammen et halvt prosentpoeng. I morgen, 6. oktober, har de muligheten til å reversere sine ulykksalige beslutninger. Det er kanskje for mye å håpe at de kutter renta med et halvt prosentpoeng, men en kvarting bør komme.

Det er også en idé å sette i verk tiltak for å bedre likviditet – på riktige lange penger. Det er den langsiktige utviklingen som her er viktig. Gjerne fem-års lån direkte fra sentralbanken.

Men bankene er nå så svake at de trenger mer enn bare likviditet. Forhåpentligvis brukes kommende helg til å snekre sammen redningsaksjoner for de mest utsatte bankene. Det er faktisk ganske så fornuftig bruk av skattepenger i de mest utsatte sør-europeiske økonomier. Uten velfungerende banker blir alle Sør-Europas problemer bare verre.

Det kan være grunn for optimisme. Kriser kan avle handlekraft. Nettopp fordi løsningene er så enkle er det naturlig å tro at de faktisk realiseres. Ikke bare denne uke eller neste, men også i månedene som kommer.  Det er nettopp denne styringsoptimismen som er bærebjelken i enhver ’’optimistprognose’’ for Oslo Børs.

Under forutsetningen av at ESB- rentene faller markert i tiden fremover, av at grekere blir litt bedre i regnskap enn før, og at nord-europeere  legger noe mer penger i potten, er det faktisk mulig å lage et ganske så lyst bilde av Europa i 2013. Det vil ta tid å snu skuta, men kommer det en troverdig plan for å redde Europa fra seg selv, er det godt mulig at Oslo Børs står på 400 ved årsskiftet.