Politikk er å ville noe, heter det, og det er ikke lett å se hva myndighetene vil med boligmarkedene nå om dagen. Manglende omtanke for hvordan små og store tiltak fra myndighetenes side slår ut i boliginvesteringene er nettopp et bevis på at det ikke finnes noen politikk for å bedre klimaet for boliginvesteringer.
Tvert imot virker det som om vi egentlig er interessert i å stikke kjepper i hjulene for boligutvikling med noen velmente, men investeringsdempende reguleringstiltak. Vern av Oslomarka, nye byggeforskrifter, økt skatt på boliger, utvidet garantiansvar for boligbyggere, innstramninger på lån til ungdom og et unødig høyt rentenivå i sentralbanken, er alle tiltak som begrenser boliginvesteringene. Ingen ønsker høyblokker. Dette er fine greier. Dessverre bidrar de senere års velmente tiltak til å redusere tilbudet av boligtjenester i Norge.
Våre boligmarkeder vil forbli vanskelige inntil man kommer med konkrete forslag som kan øke tilbudet av boliger, for eksempel ved å subsidiere boligutbygging eller fjerne skattelegging ved utleie. I årets statsbudsjett gjør man det motsatte og øker beskatningen ved boligutleie.
Det er også mulig, om enn hjerteskjærende, å gjennomføre tiltak som kan dempe befolkningsveksten, som for eksempel å redusere inntaket av flyktninger og begrense mulighetene for familiegjenforeninger.
Felles for alle tiltak som nevnes og etter hvert gjennomføres er at det ikke er noen omtanke for hvordan tilbudet av boliger påvirkes av alle gode forslag.
Sist ute er forslaget om at spekulanter skal stoppes fra å kjøpe boliger på tegningsstadiet. Den nye loven setter en bom for å selge ut igjen en ny innkjøpt leilighet før den er ferdig. Da kan ikke spekulanter kjøpe flere leiligheter samtidig uten å ha midler til å fullfinansiere sine investeringer. Intensjonen bak forslaget er edel nok. Unge familier havner for langt bak i køen når attraktive prosjekter legges ut. Spekulantene som kommer først tjener gode penger på å selge boligene videre til nettopp de som måtte havne bak i køes. Nå stoppes spekulantene.
Likevel er dette nok et tiltak som vil bidra til å redusere boliginvesteringene. Spekulanter spiller ofte en nøkkelrolle for å få salgsandelen i nyprosjekter høyt nok til at byggene kan igangsettes. De står for risikokapital i en næring som sårt trenger nettopp dette.
Det hadde vært fint om noen tenkte at alle tiltak som begrenser boliginvesteringene burde oppveies av andre grep som nettopp kunne stimulere investeringslysten. Dette krever imidlertid nettopp at det finnes politikere som tenker på helheten i boligmarkedene. Lettere sagt enn gjort i landet uten boligpolitikk.