I nattens mulm og mørke klarte EU-lederne i natt å lande en fornuftig avtale for å hjelpe Hellas, europeiske banker og nasjonalstater komme et skritt videre i sine konsolideringsprosesser.
La oss se på Hellas først. Private eiere av gresk statsobligasjonsgjeld må ta et tap på halvparten av hovedstol i en komplisert prosess hvor obligasjonseierne samtidig får litt hjelp fra EU til å avlaste de som vil kvitte seg med de gjenstående kredittobligasjonene. EU bevilger 30 mrd euro til dette formålet. Obligasjonseierne må godta nedskrivingen ’’frivillig’’ etter forhandlinger.
Denne prosessen skal utarbeides i ukene frem mot jul. Med de nye lettelsene vil Hellas sin gjeld stabiliseres på omlag 120% av BNP om noen år. Land og organisasjoner utenfor EU inviteres også til å delta i redningsarbeidet ved gi grekerne billige lån. IMF bees eksplisitt til å stille opp, men trolig kommer det også en henvendelse til vår regjering om bidrag. Trolig vil vi hjelpe til da vi ikke ønsker å provosere EU-lederne. For Finansminister Sigbjørn Johnsen kom Halloween tidlig i år.
Europeiske banker pålegges å reise 106 mrd euro i ny kjernekapital ,og EU har allerede laget en liste over hvem som trenger hva. Dagens børsbilde har vært preget av sterk kursoppgang i de bankene som slapp billig unna.
Nasjonalstatenes finansieringsbehov søkes imøtekommet ved å mer enn doble tilgangen på midler i EFSF fra 440 mrd euro til om lag 1000 mrd. Vi får håpe at dette er nok til også å dekke Italias og Spanias behov neste år. Behov som avhenger blant annet av hvor dype budsjettkutt og hvor omfattende strukturreformer disse landene klarer å gjennomføre.
Nye investeringsfond er på trappene og EU vil også garantere for noe av hovedstol på nyutstedte stasobligasjoner fra sårbare land.
I sum må en si at det var mer og bedre enn ventet. Forhåpentligvis får planene bred støtte på G20- møtet i slutten av neste uke.