Det er vel å trekke det for langt å si at jeg på dagens morgenmøte fikk stående applaus for følgende metafor, men uansett:
Investorer sitter i dag på en pinnestol med fire usikre ben.
Verdensøkonomiens helse, er det første og viktigste ben for en syklisk børs som Oslo. Med 2-3% BNP-vekst neste år vil verden trolig forbruke om lag en halv million fat olje mer per dag, enn den gjør i år.
En slik etterspørselsvekst bør være nok til at OPEC-landenes makt over oljeprisen blir om lag det samme som i dag. Dermed blir oljeprisen, som i år, ganske nær det OPEC-landene ønsker. To av landene, Libya og Irak, har potensiale til å øke produksjonen vesentlig, og dermed sende prisene ned, men det er tvilsomt om de klarer å nå sine ambisiøse mål i nær fremtid. Det er for mange praktiske utfordringer i Libya, og Irak er rett og slett for farlig til at utenlandske oljearbeidere kan bevege seg fritt omkring.
Derfor er vil trolig dette viktige beinet, verdensøkonomien & oljeprisen, stå relativt støtt neste år.
Det andre ben er amerikansk økonomi som jo både er viktig for verden, for rentene og for børsene. Fortsatt er Dow Jones indeksen verdens toneangivende børsindeks. Neste år blir med all sannsynlighet et dårlig år for amerikanerne. BNP-veksten vil være svak, arbeidsledigheten vil trolig stige og rentene kommer ganske sikkert til å holdes nær null. Det store spørsmålet er hvordan børsutviklingen blir. I dag ser det ut til at man indiskonterer et svakt 2012, men neppe en mer langvarig nedtur. I løpet av neste år trenger vi et omslag i ledende indikatorer, som igangsetting av boliger, hvis de amerikanske børsene skal stige.
Litt oppmuntrende er det da å se at de absolutt siste igangsettingstallene var sterkere enn ventet. Også dette, litt mer ustøe benet, ser ut til å holde – enn så lenge
Det tredje ben er Euro-landene som kjemper med store utfordringer. I dag er nok et krisemøte og det blir neppe det siste. Noen god løsning finner man neppe i løpet av dagen, men en ny dato bør EU-lederne kunne sette. Forhåpentligvis blir det et nytt og bedre forberedt toppmøte i EU allerede til helgen. Frem til da må Italia bli enig med seg selv om hvordan de har tenkt å kutte i budsjettene, mens EU-landene samlet må konkretisere nøyaktig hvor store tap kreditorene til Hellas skal påføres.
Uansett utfall av krisemøter vil den økonomiske veksten i EU bli svak i årene fremover. Vi har opptil flere rentekutt fra den Europeisk e Sentralbanken i vente.
Vår egen evne til å styre skuta er det eneste ben vi har full kontroll over selv. Det skal kløkt og statsmannskunst til for å gi Norge et moderat lønnsoppgjør til våren. Vi må få nedjustert både vekst- og inflasjonsforventninger i befolkningen. Norges Banks og Finansdepartementets terping på at inflasjonen vil forbli høy i årene som kommer gjør i denne sammenheng stor skade.
Likevel, før eller siden kommer vel også nordmenn til samme erkjennelse som de fleste andre europeere: Vi lever i en lavvekstæra med lav inflasjon og svak kapitalavkastning.
Inntil da får vi satse på at de tre andre benene holder.