Nasjonalbudsjettet for neste år (NB) er raust, og trolig utilsiktet raust, delvis fordi man bommer på en av økonomiens viktigste parametre – inflasjonen. Mens Finansdepartementet spår en inflasjon på omlag halvannen prosent neste år, får vi med all sannsynlighet klart negativ prisvekst. Bevilgede kroner blir langt mere verd hvis de skal brukes på varer og tjenester som faller i pris, enn om det var normale tider hvor det du kjøper blir dyrere – år om annet.
Økonomisk vekst
I NB spår Finansdepartementet at veksten i verdensøkonomien blir ganske nøyaktig det samme neste år som i år, 3,9% for global BNP. Dette er vesentlig mer optimistisk enn vi er med våre + 2,5% for verden som helhet neste år. Gitt at flere større finanshus, deriblant den annerkjente forvalteren PIMCO har kommet til samme konklusjon som oss, er ikke Terras anslag spesielt dristige. Anslagene i NB ser nesten ut som om de var laget i juni i år.
Det er ikke vanskelig å se hva som skiller våre vekstprognoser: USA.
I dag ser det ut for at amerikansk økonomi får et stagnant år i 2012, med nullvekst i BNP. Finansdepartementet derimot spår en vekst på +1,6% for amerikansk økonomi neste år. Vi kan bare håpe at vi tar feil, men ser ikke helt hvordan amerikanerne skal vokse hvis de vedtatte innstramninger på statsbudsjettet i USA gjennomføres.
Skaden blir ikke stor all den tid Finansdepartementet, trolig av strategiske grunner, velger å holde estimatene for oljepris lave. Dette til tross for at de er mer optimistiske enn vi er, for den globale etterspørselen etter olje. De legger til grunn en oljepris neste år som er lavere enn dagens pris – pussig nok – gitt deres sterke vekstbilde for verdensøkonomien.
Inflasjon
Der vi virkelig har stor avvik i forhold til departementet er på inflasjonen. Mens de tror på en inflasjon på om lag halvannen prosent neste år, er vi ganske sikre på at prisveksten neste år blir minus halvannen i første kvartal neste år og klart negativ for året som helhet. Billigere energipriser og importvarer er de viktigste driverne bak dette prisfallet, som vil merkes godt allerede i de nærmeste månedene.
Ekspansivitet
Gitt at vi tror det ikke blir noe prisvekst neste år blir naturlig nok budsjettene langt mer ekspansive enn om vi hadde fått noe prisstigning. Offentlig sektor kan kjøpe mye mer varer og tjenester med sine tilmålte penger hvis prisene faller. Når du deler ut penger i troen på at prisene stiger tillater du i virkeligheten et særs raust opplegg for 2012, hvis og bare hvis departementet tar feil –og jeg får rett i at inflasjonen neste år blir kraftig negativ.
Norsk økonomi blir derfor gjerne preget av de samme kreftene som nå. Rause offentlige budsjetter, sterk kronekurs og en presset konkurranseutsatt sektor. Våre energinæringer vil leve sitt eget liv med solid vekst i investeringer og sysselsetting.
Norges Bank må nå holde rentene så høyt som kronekursen tillater. Dessverre bidrar dette budsjettet til et kraftig rykk i kronekursen i tiden fremover. De offentlige ansatte får et fantastisk lønnsoppgjør hvis jeg får rett i prisanslagene, mens departementet får rett i at lønnsveksten blir 4%.
Alle Norges utfordringer med å stabilisere norsk økonomi, dempe pensjonsutgiftene, bedre konkurranseevnen og tilpasse oss den nye tidsalder med et Europa i stagnasjon blir verre med dette budsjettet.