Det å lage prognoser er litt som å legge et puslespill hvor det til enhver tid mangler noen brikker.
I dag ga Statistisk Sentralbyrå oss en ny og meget interessant brikke.
http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2011-10-24-01.html
Forskerne anslår nå at Norges samlede boligformue var omlag 3600 milliarder kroner i 2009, en mye større formue enn tidligere antatt. Med om lag 15% vekst i boligprisene siden den gang må en regne med at Norge nå i høst nærmer seg et par millioner kroner i boligformue per husstand. Det er mye penger.
Tallene er med på gi oss en bedre forståelse av ulike trekk ved dagens samfunnsøkonomi.
For det første så må det få Finanstilsyn, ratingbyråer og bankfolk til å ha et avslappet forhold til vekstrater i samlede boliglån. Boligformuen øker med 8-9% i år. Boliglånene som utgjør om lag halvparten av formuen øker med 6-7%. Med andre ord øker nettoformuen til husholdningene ganske så markert allerede før vi tar med de 40-50 milliarder kroner som de legger til side av sine løpende inntekter. Median-nordmannen er i dag vesentlig rikere enn han var for et par år siden.
Den store formuen kan også – merkelig nok – forklare at det private forbruk vokser svakt. Folk har så mye fra før. Faktum er at disse boligene allerede er fullastet med alskens dyre brun- og hvitevarer pluss annet innbo. I norske haver står det i høst ti-tusenvis av båter. Husholdningenes bilpark er verdt ytterligere noen hundre milliarder kroner.
Nevnte jeg hytter? Utover de drøye 4000 mrd kroner i boligverdier, de ti-talls milliardene vi har i båter, noen hundre milliarder kroner parkert i form av bilpark – har vi også 375 000 hytter, fulle av innbo.
Hovedbildet av norske husholdningers finanser blir dermed at folk både har mye formue, mye ’’gadgets’’ og stor gjeld. Derfor skal en ikke være forundret over at nordmenn bruker mindre enn de har råd til i usikre tider som nå – de har jo så mye fra før. Det er heller ikke slik at lave innskuddsrenter betyr så mye – man kan jo alltids spare ved å nedbetale dyr gjeld.
Dagens tall viser bare at vi er såpass rike at en ikke skal forundres over at små inntekts- eller renteendringer påvirker livsstilen til Ola og Kari.
En viktig utfordring for oss spåmenn i denne verden er at privat konsum blir vanskelig å estimere. Nordmenns forbruk er i dag hverken likviditetsstyrt eller preget av klare behov. I det hele tatt bekrefter tallene bare det hvermansen allerede vet, men som fagøkonomen glemmer:
Norge er et rikt, men ganske så snusfornuftig land, hvor det ikke akkurat haster med å bytte ut kåpa eller anskaffe seg en ny vaskemaskin. Vi har gjennomgående mye av alt, Boligformue, innbo, ulike kapitalgjenstander – og gjeld. Når det kommer noe nytt – som Ipad – kaster vi oss over det. Når det derimot er lite nytt i butikkene, avhenger konsumet av vær og vind.
Det skal godt gjøres å skape noen ny jappetid når Norge allerede har flust med Porscher. Likeledes er det ikke lett å lage krisescenarier for en liten befolkning som år om annet blir noen hundre milliarder kroner rikere.