Når alle skal spare

 

Fra vår strategirapport:

Det er hovedproblemer i finansverden i dag. De henger sammen, men er også litt ulike.

Det første, og overordnete problem, er rentenistens dilemma. Myndighetene ønsker i sum at finansinvesteringene skal øke, noe de per definisjon ikke kan gjøre. På denne klode må det spares like mye i finansielle midler som det lånes.

Svikt i etterspørselen som skyldes økt langsiktig sparelyst, vil gi ekstraordinært lave avkastningskrav for trygge og fornuftige investeringer i de nærmeste år. Avkastningen på sikre mellomlange statspapirer i OECD-områdets toneangivende økonomier ligger nå på under ett prosentpoeng. Lange realrenter I USD er negative. Du er nær garantert å tape kjøpekraft hvis du plasserer sparemidler i amerikanske, britiske eller tyske statobligasjoner.

Holder disse prisene seg må mange aktiva reprises. Noen mye opp, og andre kraftig ned.  Erfaringene fra Japans stagnasjonsår tilsier at det blir vanskelig for bedriftene å øke marginene i en lav vekst æra.

Imidlertid blir det en reprising av alle gode solide kontantstrømmer. Spesielt attraktive blir de som antas å vokse systematisk og litt uavhengig av konjunkturene. Dividender som ofte er uttrykk for langsiktig realavkastning, kommer til å bli studert nøye. Selskaper med voksende dividender vil trolig bli unormalt høyt verdsatt.

For de fremvoksende økonomier er kredittmarkedene farlige. Forsøk på ekspansiv pengepolitikk i vesten vil trolig gi vekst- og inflasjonsimpulser som må motvirkes med innenlandske innstramninger.

De kan også få bølger med kapitalinngang som truer med å destabilisere det som ofte er relativt skjøre finansielle systemer. Et fenomen som trolig også vil ramme Norge.

Den andre utfordring, at de som trenger lån ikke kan få det, får vi ta i morgen.