Det var en gang et kontinent på en artig liten planet: Tellus.
Kontinentets navn var Europa og besto av en rekke folkeslag med forskjellige levebrød som både ønsket å tilhøre en union og samtidig bevare sin egenart. Disse motsigende ønsker ble forsøkt forent gjennom at de valgte å bruke samme pengeenhet, men uten at de ønsket en integrasjon som ville ødelegge deres særegenheter. Deres arbeidsrutiner, handelskutymer, kulinariske spesialiteter og pensjonssystemer. Med dette ble Europa et slags paradis hvor man lett kunne reise fra en kultur til en annen. Intet annet kontinent hadde så mye merkelig, spennende og interessant å by på som Europa.
Dette gikk bra for en periode før ubalanser i finansene materialiserte seg.
Det viste seg at noen lands næringsveier sviktet. De vedtatte forpliktelsene ble for store og politikernes evne og vilje til å oppdatere sine samfunnsstrukturer manglet. Det pekuniære resultat av alle disse manglene viste seg i form av at systematisk driftsunderskudd på den sørlige delen av det europeiske kontinent. Hver måned gikk de med underskudd på driften. Ikke småpenger heller – minus 100 milliarder kroner i måneden er handelsunderskuddet til denne gruppen av land, hvis vi inkluderer Frankrike.
Nå kunne det tenke seg at denne gruppe var villig til å jobbe seg ut av krisen ved å øke produksjonen av eksportvarer tilstrekkelig til at underskuddene kunne dekkes, men den gang ei. Det kunne også tenkes at man var villig til å kutte idioti i offentlig sektor som unødvendig byråkrati og leketøy for de militære, men byråkrater, atomvåpen og hangarskip må man ha. Det er også vanskelig å kutte pensjonene i demokratier hvor den eldre garde utgjør en stadig større andel av befolkningen.
Derfor velger man heller å fjerne ressurser fra de produktive delene av økonomien. Europeiske banker, arbeidere og bedriftseiere skal unngjelde. Mon tro om det blir mer produksjon av det?
Europa er fortsatt det beste sted å bo på denne klode. Rart er det å se at vi ødelegger så mye for oss selv. Men det er jo håp.
Skal eventyret få en lykkelig slutt er det bare å gjøre de rette tingene. Prioritere oppbyggingen av produktive næringer i Sør og sette tæring etter næring. Dessverre lar det seg ikke gjøre å stoppe saftige kutt i pensjonene.
Sentralbankrentene kan mimineres, atomvåpen skrapes, hangarskip kan senkes og ungdom i latinerland kan få opplæring i bruk av PCer og tilegne seg engelskkunnskaper. Da får eventyret en lykkelig slutt.
Vel, jeg sa jo det var et eventyr.