Når du dykker er det de mest fantastiske, vann-vittigste syn (ok, den var bløt) på om lag 10 meters dyp – der hvor lyset er best. Slik er også inflasjonsmålet. Økonomien fungerer bra når prisveksten er nær 2,5%.
Verre er det med både dykking og inflasjonen når vi faller for langt. Rart med det når du er på 20 meters dyp, det er lett å falle videre. Slik er det også med inflasjonen. Lav inflasjon avler i neste omgang lavere husleier med mer. Sentralbanksjef Øystein Olsen og hans menn har tatt litt for lett på oppgaven med at man lett blir liggende for dypt uten å komme opp igjen, når inflasjonen først har fått falle for mye.
Faktum er at når du er på 20 meters dyp så er det ganske mørkt. Det er vanskelig å se så mye fordi lyset er svakt. Og det er lett å falle til 30 meter eller mer. Slik er det også med inflasjonen. Etter at Norges Bank slo i hjel inflasjonsforventningene i Norge med sin relativt aggressive pengepolitikk i 2002 (en fremstilling sentralbanken vil bestride) har den underliggende inflasjonen ligget på om lag det halve av inflasjonsmålet. Kun takket være stigende råvarepriser, og spesielt energipriser, har vi vært i nærheten av det inflasjonsmål Norges Bank ble bedt om å styre etter: 2,5%.
Nå går også det litt på tverke. Dagens energipriser er omlag en fjerdedel lavere enn de var ved nyttårsaften. Holder dagens priser seg, blir den samlede prisveksten et drøyt prosentpoeng lavere i januar enn den er nå. I tillegg har vi effekten av vesentlig svakere husleievekst samt billigere importvarer. Importprisene faller som følge av kombinasjonen av lavkonjunktur ute, som reduserer prisene i internasjonale markeder, og sterk kronekurs.
Prisveksten i januar, målt ved samlet KPI, blir trolig minus 1-1,5% som 12-måneders vekst
Som sentralbanksjef er du også ganske ille ute, når du først ligger langt unna målet ditt. Spesielt hvis det er slik at din bande av medarbeidere roter i mørket etter bobler (ok, den var enda bløtere) i dypets mulm og mørke hvor sikten er dårlig.
En dykker på vei fra 30 til 40 meters dybde har dessverre lett for å havne på bunnen av et av verdens syv hav. Det er så lett å bare forsvinne i dypet.
Til neste år får vi trolig et lavere prisnivå enn vi har i år – fallende priser om du vil. 2013 blir ikke stort bedre. Det kan ta en del år før vår kjerneinflasjon ligner på inflasjonsmålet og det er ikke utenkelig at vi får samme utvikling som Japan med noe som fortoner seg som evigvarende deflasjon. Det kan en vedvarende styrking av kronekursen forårsake.
En meget viktig erfaring av dykking er at når du først skjønner at du er på for dypt vann, så må du ta det rolig på vei opp. Ingen sprell og ingen rask vei tilbake. Da kan du få varig mén med dykkersjuke som resultat. Når du først har falt så dypt, må man ta det rolig.
For en sentralbank er sykdomsforløpet noe som likner på dette: Etter at sentralbanken har falt til for store dyp – med deflasjon som resultat, får de panikk, senker rentene til null og får bobler i blodet som gir deres økonomier varig skade. (jada, det var dog den bløteste av dem alle).