Veien til rentekutt

En verdensøkonomi i ubalanse kan gjøre overraskende vendinger. Så også i år.

Ved inngangen til året satset de fleste prognosegivere på at fjorårets skjøre oppgang i de skaddeskutte OECD-landene ville fortsette. De fremvoksende økonomier ville også i år være motoren i verdensøkonomien med stigende råvarepriser som resultat. En så til og med for seg at renten kunne heves og finanspolitikken strammes til i mange land – uten nevneverdig skade.

I virkeligheten ble 2011 året for ’’force majeure’’. Japan opplevde jordskjelv, tsunami og atomulykke. Helt ut av det blå fikk vi en serie arabiske omveltninger som i sannhet gir mange undertrykte folkeslag en ny æra. For en økonom som er opptatt av boligmarkedene er den nye nedgangen i det amerikanske boligmarkedene, hvor prisene allerede ved nyttår begynte å synke, en av de mer uforklarlige økonomiske hendelsene vi har sett i år.     

Året har også vært preget av økonomisk vanstyre. Sør-Europa tvinges til å betale ågerrenter i en tid hvor de trenger all den hjelp de kan få til å omstille sine skakkjørte økonomier. Storbritannia har begynt en økonomisk hestekur som kan gi store ungdomskull varig mén. I vårt naboland Danmark gikk politikerne berserk i sine krav til avstraffelse av de som lånte penger til banksjefer med råtne låneporteføljer. Men Tea Party bevegelsen i USA tar kaka. Dette er tross alt en gjeng innflytelsesrike politikere som virkelig ønsker å skade sin økonomi i håp om at noe bedre gror frem etter at den gamle orden er gruset.

Sentralbankene har svart på årets mange utfordringer ved å holde rentene lave. I USA og Storbritannia vil de forbli minimerte et par år til, mens Sveits og Japan har fått nærmest evigvarende nullrenter.

Her hjemme er økonomien mye svakere enn avisoverskriftene tilsier. Sysselsettingen i Norge kom i sommer tilbake til det samme nivå som den hadde sommeren 2008. I mellomtiden har sysselsettingen i offentlig sektor vokst med om lag 70 000 ansatte. Nedgangen i privat sysselsetting er med andre ord like stor. Hele industrigrener forvitrer.

Mye er blitt unødig vanskelig i Norge. Arbeidslivet reguleres strengt. Lønnsnivået er blant verdens høyeste. Med våre mange offentlige instanser tar det om lag ti år fra du vedtar et større samferdselsprosjekt til ministeren kan klippe snoren. Boligreguleringene er blitt latterlige strenge. Husk at det koster maksimalt 30 000 kroner per meter å bygge noe nytt. Det du betaler utover dette for bolig er prisen for tomt. Prisen for tilgjengelighet.  

Det er vanskelig å stoppe denne hollandske eller skal vi si ’’norske’’ syken da vi har mer enn nok penger til å betale for moroa. Som sagt, de færreste nordmenn har merket stagnasjonen som har preget oss i senere år. Vi smøres jo med oljepenger.

Norges Bank lurer seg selv når de er stolte av at inflasjonen har ligget nær målet på 2,5% de siste ti år. Sannheten er at kjerneinflasjonen har ligget på det halve etter at sentralbanken lot valutakursen gå som en kule i 2002. Den eneste grunnen til at vi har nærmet oss inflasjonsmålet i denne perioden er at verden har skjenket oss sterkt stigende energipriser.

Neste år kan de samme prisene spille oss et puss og falle tilbake. Med dagens energibilde og gårsdagens valutakurs ligger vi an til negativ inflasjon i Norge rett over årsskiftet. Dette er ingen katastrofe, men en litt annerledes verden enn den de fleste tallknusere ser for seg. Litt pussig all den tid spådommen om negativ inflasjon neste år ikke baserer seg på noen omfattende beregningen av mange data. Bare enkle utregninger på konsumprisindeksens delindekser.

I sum gir nok neste år (som i år) en helt ålreit utvikling for norsk økonomi. En offentlig sektor som bare kan vokse og fallende priser i butikkene sikrer de fleste nordmenn en hyggelig hverdag.

Det er som alltid noen farer på lur. Ute får vi håpe at OECD-landene klarer å administrere sine konsoliderings-  og omstillingsprosesser bedre enn de maktet i år. Ønsker om fravær av krig og naturkatastrofer hører med i aftenbønnen. Holder energiprisene seg nær dagens nivå går det oss vel.

Kanskje den største fare for norsk økonomi ligger i vår valutakurs. I en verden som mangler sikre verdioppbevarere er det alltid en fare for at litt for mange mennesker vil forelske seg i krona vår. Husk at de fleste rentenister bruker den samme type regneark når de vurderer sine alternativer. Der den gjennomsnittlige rentenist går, er det mange som følger.

For rentesettingen blir valgene ganske enkle. I følge sentralbankens egne modeller betyr det ikke all verden om man senker eller hever rentene med inntil ett prosentpoeng i Norge. En justering ned med en kvarting vil imidlertid gjøre den norske krone mindre forlokkende som plasseringsalternativ og samtidig sende et klart signal om at vi ikke er interessert i at krona styrker seg for mye.

Mens renta kom litt opp i år, vil den derfor trolig gå litt ned neste år. Trolig velger Norges Bank å senke sin foliorente fra 2,25% til 2,0% ved sitt rentemøte 14. mars for deretter å krysse fingrene for resten av året.