I helgen som var så vi tre sentralbanksjefer som vær på sin måte kunne endre konjunkturforløpet til OECD-landene nå i høst. De to første var rolige, mens den tredje var betenkt. Ingen av dem kunne love annet enn at før eller siden går det nok bra. Like godt som det alltid har gjort.
Først ut var sentralbanksjef Ben Bernanke fra USA. I sin oversikt over USAs nære og langsiktige utfordringer var han både overfladisk og knapp. Det var nesten et poeng å være intetsigende og stoisk. Hans beskrivelse av de langsiktige trender var optimistisk.
Finanskrisen varslet ikke noen ny lavvekst æra – bare noen dårlige år. Også når det gjaldt de dårlige år – dagens konjunktursituasjon – var han optimistisk. Ting var på bedringens vei, uten at han kunne peke på noe annet enn allmenne vendinger om at det nå går bedre. Ikke vet jeg, kanskje går han på beroligende medisiner?
Nestemann ut var den avtroppende sentralbanksjefen i Den europeiske Sentralbanken (ESB), Jean Claude Trichet. Selv hadde jeg større forventninger til hans tale enn til amerikanerens all den tid utfordringene for ESB er mer utfordrende enn i USA. ESB tar på seg mye kredittrisiko for å unngå større og likviditetsproblemer. Han har dessuten flere virkemidler fordi ESB fortsatt har renter som kan kuttes så det monner.
Talen var på mange måter meget bra på temaet den tok opp – langsiktige vekstutfordringer. Den hadde derimot intet å si om konjunkturbildet nå. Talen var med andre ord bra, men irrelevant for oss som er opptatt av hvordan man skal løse dagens floker.
Under spørsmål- og svar-runden fikk tydeligvis Trichet en god del spørsmål rundt Europa og konjunkturbildet. Tilhørerne var litt skeptiske til at et system hvor vi alle later som om alle EU-statene er solvente og kredittverdige vil kunne fungere i en vanskelig verden.
Det kom visstnok ingen hint om rentekutt.
Den nyvalgte lederen for IMF, Frankrikes tidligere finansminister Christine Lagardé tok imidlertid tyren ved hornene i sin tale. Hun påpekte at europeiske banker manglet solvens, anbefalte at de måtte pålegges å reise nye midler og sa rett ut at hun fryktet en ny likviditetskrise i Europa.
Det som er litt guffent for investorer er at de ser seg enig i med IMF-sjefen, men det er faktisk han som ikke ser noen problemer – Trichet – som bestemmer.
Store utfordringer, men ingen løsninger….