Mens vi venter på rentekutt

I dagens Financial Times har den kjente kommentator Martin Wolf en god kronikk over hva som feiler verdensøkonomien i dag.

http://www.ft.com/intl/cms/s/0/079ff1c6-d2f0-11e0-9aae-00144feab49a.html#axzz1WZmw2M5b

Et av hans hovedpoeng er at vi ennå ikke har nådd de samme produksjonsnivåer i de store OECD land som vi så i 2008  –  før finanskrisen slo inn. Dette har klare konsekvenser for arbeidsledigheten i de modneste av OECD-landene. Den vil stige. Det er synd på de arbeidsledige.

Uansett hvordan du måler ledigheten må den ha økt betraktelig i Vest-Europa og USA i de senere år. Stagnant produksjon gir redusert behov for arbeidsfolk gitt at produksjonen gjerne blir et prosent eller to mer effektiv år om annet. Foran et vanskelig 2012 er det heller ikke grunn til å regne med økt behov for arbeidskraft i OECD-området.

Det lille som måtte komme av økonomisk vekst neste år kan dagens arbeidsstokk fint håndtere.

Det positive er at, gitt at den forrige krisen egentlig aldri tok helt slutt, så er det heller ingen grunn til å regne med noen ny dyp nedtur neste år. Det blir litt sånn Japanaktig med vekst som knapt merkes og minimale renter fra sentralbankene, men uten noen konkursbølge eller katastrofe som resultat.

Aksjeinvestorer vet ikke helt hva de skal legge vekt på, utsiktene til skuffende vekst og inntjening eller latterlig lave renter som man ikke kan leve av i lengden. I det korte bildet kan børsen falle på naturlig risikoaversjon, men før eller siden må investorer øke sin aksjeeksponering.

Noe av hensikten med å holde rentene lave er jo nettopp å tvinge frem mer risikotaking hos investorer.