Europas vei fra den store moderasjon – til den lange stagnasjon

Vel tilbake fra ferie i Euroland ser jeg ut over Oslo en typisk gråværsdag og det er intet oppmuntrende syn. Vi får nok noen solglimt innimellom, men utover høsten blir nok dagene jevnt over litt gråere, våtere og kaldere, frem til snøen kommer.

Selv om solen fremdeles varmer i Middelhavslandene er det nok nå ganske klart at deres økonomier også går mot høstlig vær. Til forskjell fra oss har de imidlertid neppe noen frisk vår å se frem til. For neste år er nullvekst i økonomien det beste Italia, Portugal, Hellas og Spania kan regne med. Middelhavslandenes kronisk høye arbeidsledighet kan bare stige. Gitt at det planlegges store budsjettkutt også i 2013 er det neppe noen grunn til å regne med noen økonomisk oppgang før tidligst i 2014.  

Selv om veksten blir minimal skal en ikke glemme at økonomiene i Middelhavslandene har kommet langt på få år.

Veksten var på det sterkeste i årene som økonomer gjerne omtaler som ’’den store moderasjonen’’. Det var år preget av fallende inflasjon, stadig lavere renter og jevnt stigende levestandard. Boligprisene steg markert. Brede lag av befolkningen fikk nyte et  middelklasseliv med en slags velferdsstat.

Nå er det smalhans og de har (i beste fall) stagnasjon i vente. 

En skal ikke overdrive hvor ille det er. Levestandarden deres er fortsatt lavere enn vår når det gjelder materielle goder, men de har både klima, kultur og kulinariske kunster å glede seg over. Sladderpressen har også litt flere pikante skandaler å kose seg med enn vi er vant med. Berlusconi er om ikke annet flink til å underholde.

I sum kan en si at de har en anstendig levestandard, som dessverre neppe vil bedres i årene som kommer.  

Inntil nylig har mange kommentatorer trodd at Nord-Europa var svært så sterkt. Det var noe kanskje et optimistvirus som gikk i norske makromiljøer på forsommeren. I dag fikk vi imidlertid tall som viser nær nullvekst for BNP i Tyskland i 2. kvartal, i hælene på samme type nedslående veksttall for fransk økonomi.  Danmark har lenge vært i resesjon og svenske aviser melder om bråstopp i detaljhandelen hos broderfolket i øst.

For Europa samlet kan det nå, etter at de tyske tallene ble sluppet, se ut som om konjunkturoppgangen var over allerede på forsommeren – lenge før kriseukene i august. I så fall vil stagnasjon ,også i Tyskland, være det beste vi kan håpe på i tiden fremover.

Trolig får vi både et og to rentekutt fra ESBs side i løpet av høsten. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det vil snu konjunkturene. Rentene er jo i utgangspunktet lave.

Med sin aldrende og (i de fleste land ) fallende befolkninger har ikke Europa annet enn stagnasjon å se frem til i mange år fremover – selv om renten settes ned til japanske nivåer.