Vakre modeller

by | 10. June 2011 | Eiendom, Norsk økonomi, Renter og valuta

I går fikk vi Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine ferske prognoser for norsk økonomi. Litt i kontrast til de fleste andre prognoser, som strever med å nedjustere vekstanslagene, viste SSBs duggfriske anslag en ny og dramatisk konjunkturOPPGANG for Norge. 

SSB har Norges ledende miljø for makro-økonomiske modeller. Når de nå spår en ny gullalder for Norge skyldes det at modellene viser at alt ligger til rette for sterk økonomisk vekst i Norge i årene som kommer. Spesielt viser modellene at et rentenivå som vi har i dag, vil få både bedrifter og husholdninger til å øke sin lån, og investere og konsumere tungt i årene som kommer. Selv med stigende renter vil vi i SSBs modellverden få en kraftig konjunkturoppgang.

Her er vi uenige. Jeg tror dessverre at det beste av oppgangstidene er bak oss.

Heldigvis får jeg anledning til å legge frem mitt alternative scenario 21. juni i Center for Monetary Economics (CME). Statistisk Sentralbyrå er rause, og tilbyr CME kyndig veiledning i utarbeidelsen av Terras alternativ scenario for norsk økonomi.

Her er pressemeldingen fra i går, med et fullt sett av SSB sine prognoser. Terras prognoser kommer rett før St.Hans.

Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Markert konjunkturoppgang framover

Etter halvannet år med en moderat utvikling, ventes det nå klart høyere vekst i norsk økonomi. Utviklingen ser ut til å bli drevet fram av en bred økning i innenlandsk etterspørsel. Vekstimpulser fra utlandet blir trolig mer moderate de nærmeste årene.

Konjunkturoppgangen vil bidra til økt sysselsetting og etter hvert lavere arbeidsledighet. Reallønnsveksten ligger an til å øke framover, men vi venter også en klar økning i rentene.

Klar vekst i husholdningenes konsum framover

Høye strømregninger på grunn av kulde og høye priser mot slutten av 2010 bidro til at husholdningenes konsum ikke økte fra slutten av fjoråret og inn i inneværende år. Utviklingen i forbruket av kraft trakk i seg selv også konsumveksten ned i 1. kvartal.

Framover regner vi med en markert økning i konsumet. Reallønnsvekst og økt sysselsetting vil innebære at husholdningenes inntekter samlet sett øker til tross for at også renta blir høyere. Økt boligformue vil virke i samme retning, mens økte renter vil virke dempende.

Økt fart i boligmarkedet

Både boligpriser og boliginvesteringer har økt klart i det siste. Høy befolkningsvekst, bedring av konjunktursituasjonen med høy realinntektsvekst samtidig som rentene holder seg relativt lave en stund til, gir utsikter til fortsatt vekst. Boliginvesteringene er ventet å øke med nær 17 prosent i år, og fortsetter å øke i de kommende årene, om enn i et noe lavere tempo. Den årlige veksten i boligprisene anslås til rundt 7 prosent ut prognoseperioden.

Økte næringsinvesteringer

Vi regner med at petroleumsinvesteringene vil øke med 12 prosent i år, etter en tilsvarende nedgang i fjor. Videre framover ventes disse investeringene å vokse, men langt mindre enn i år. Det har vært en tendens til sterk vekst i investeringer i fastlandsnæringene gjennom det siste året og vi venter at denne utviklingen vil fortsette framover.

Ekspansive impulser fra finanspolitikken

Vi anslår at oljepengebruken i 2011 vil være lavere enn 4 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. En fortsatt høy oljepris vil bidra til en klar økning i pensjonsfondet. Dermed vil handlingsregelens 4-prosentbane gi rom for en svært ekspansiv finanspolitikk. På den annen side vil en rask bedring av konjunktursituasjonen i Norge tale for en stram finanspolitikk framover. Det blir dermed en avveining mellom stabiliseringshensyn og hensynet til konkurranseutsatt virksomhet på den ene siden og ønsket om å utnytte det store rommet 4-prosentbanen gir til utgiftsøkninger på den andre siden. Vi legger til grunn uendrede reelle skatte- og avgiftssatser og at offentlig etterspørsel vil øke noe kraftigere enn trendveksten i norsk økonomi. Innretningen av finanspolitikken kan således karakteriseres som ekspansiv. Til tross for dette vil oljepengebruken ifølge våre beregninger reduseres som andel av pensjonsfondet og i 2014 vil den utgjøre om lag 3 prosent.

Lavere arbeidsledighet

Det klare omslaget i aktivitetsutviklingen som startet for halvannet år siden, har bidratt til at sysselsettingen har økt noe det siste året. Vi regner med at denne utviklingen vil forsterkes framover. Arbeidsstyrken vil imidlertid trolig også øke, både som følge av at en større andel av befolkningen i ulike aldergrupper ønsker å arbeide og at befolkningen øker. Arbeidsledigheten har så langt i år gått litt ned. Vi regner ikke med å få noen videre nedgang i arbeidsledigheten av betydning før vi kommer litt ut i 2012. I 2014 regner vi med at ledigheten vil komme ned i 2,8 prosent av arbeidsstyrken.

Økt reallønnsvekst – og prisvekst et stykke framover

Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn i år vil bli 4,1 prosent, mot 3,7 prosent i fjor. Deretter vil tilstramming i arbeidsmarkedet og noe bedring i lønnsomhet i næringslivet bidra til litt høyere lønnsvekst framover. I 2014 regner vi med at årslønnsveksten vil være 5,6 prosent.

Den underliggende veksten i konsumprisene har vært meget lav hittil i år. Framover vil økte innenlandske kostnadsimpulser trekke opp, men en styrking av krona en stund framover vil trekke i retning av lavere inflasjon. Som årsgjennomsnitt regner vi med at veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gradvis øker fra 1,3 prosent i år til 2,5 prosent i 2014. Høye energipriser i år vil bidra til at veksten i konsumprisindeksen i alt blir noe høyere enn veksten i KPI-JAE i år. Konsumprisindeksen vil få en vekst på 1,9 prosent år, mens veksten vil bli noe lavere neste år, med 1,3 prosent. Dette vil innebære en tendens til økning i reallønnsveksten framover.

Økte renter

Styringsrenta ble sist satt opp i mai og var da 1,0 prosentpoeng høyere enn bunnivået i 2009. Tremåneders pengemarkedsrente har i den senere tiden ligget rundt 2,8 prosent. Utsikter til en forsterket norsk konjunkturoppgang trekker i retning av økte renter framover. Lave renter i utlandet og lav norsk inflasjon drar i motsatt retning. I våre beregninger legger vi til grunn at styringsrenta settes opp med ytterligere 0,25 prosentpoeng to ganger i løpet av inneværende år og deretter med 0,25 prosentpoeng i hvert kvartal ut beregningsperioden. Vi regner med at pengemarkedsrenta vil endres om lag i takt med styringsrenta, og at den som årsgjennomsnitt vil komme opp i 5,8 prosent i 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil da kunne komme opp i vel 7 prosent.

Svak vekst i mange OECD-land

Internasjonalt er den økonomiske utviklingen sammensatt. I de fleste OECD-land er veksten moderat. Siden årsskiftet har veksten dabbet av i USA, og i Europa er statsgjeldskrisen forverret. I framvoksende økonomier er derimot veksten høy. Disse landene har vært en sentral drivkraft i verdensøkonomien etter finanskrisen, noe som har bidratt til en kraftig økning i råvareprisene.

Den høye og raskt økende statsgjelden tvinger fram finanspolitisk innstramming i mange land, noe som vil dempe veksten framover. Den europeiske sentralbanken (ESB) har dessuten begynt å sette rentene opp. Dette er ikke uten risiko i en skjør konjunktursituasjon med høy arbeidsledighet og fallende boligpriser, og vil uansett bidra til å dempe den økonomiske veksten. Vi venter derfor ingen markert konjunkturoppgang internasjonalt før mot slutten av 2013.

Moderat eksportvekst

Beskjeden vekst i etterspørselen fra våre handelspartnere vil en stund framover forsterke effektene av redusert kostnadsmessig konkurranseevne og bidra til en moderat vekst i tradisjonell norsk eksport. I slutten at beregningsperioden forventes høyere vekst i verdensøkonomien å bidra til at veksten i norsk eksport tar seg noe opp.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2001-2014. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* 2009* 2010* Prognoser
  2011 2012 2013 2014
 
Realøkonomi                            
Konsum i husholdninger mv. 2,1 3,1 2,8 5,6 4,0 4,8 5,4 1,6 0,2 3,7 3,4 5,1 5,5 4,5
Konsum i offentlig forvaltning 4,6 3,1 1,7 1,5 0,7 1,9 3,0 4,1 4,8 2,2 2,4 2,9 2,6 2,8
Bruttoinvestering i fast realkapital -1,1 -1,1 0,2 10,2 13,3 11,7 12,5 2,5 -6,8 -7,4 8,7 7,8 7,1 5,6
Utvinning og rørtransport -4,6 -5,4 15,9 10,2 18,8 4,3 6,3 5,1 5,8 -12,4 12,1 6,4 3,8 3,2
Fastlands-Norge 3,9 2,3 -3,6 9,3 12,7 11,9 15,7 -0,8 -10,9 -3,1 9,5 7,5 8,4 6,6
Næringer 2,5 4,0 -11,6 8,4 19,2 17,1 25,5 2,5 -14,4 -1,2 7,7 8,8 7,4 6,5
Bolig 8,1 -0,7 1,9 16,3 10,8 4,1 2,9 -11,6 -17,8 -2,2 16,8 8,0 9,9 7,4
Offentlig forvaltning 2,7 1,7 10,4 2,5 1,3 11,6 9,6 4,7 7,0 -8,0 6,9 3,9 9,2 6,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 3,0 3,0 1,4 5,0 4,6 5,3 6,7 1,7 -1,0 2,0 4,2 5,0 5,3 4,5
Lagerendring2 -1,6 0,2 -0,3 1,4 0,5 0,1 -1,4 -0,4 -3,1 3,2 1,2 -0,6 0,0 0,0
Eksport 4,3 -0,3 -0,2 1,1 1,1 0,0 2,3 1,0 -3,9 -1,7 -0,9 1,6 1,5 2,1
Råolje og naturgass 6,6 2,4 -0,6 -0,5 -5,0 -6,5 -2,4 -2,0 -0,9 -7,4 -1,7 -0,9 -1,2 -0,8
Tradisjonelle varer 1,8 0,6 2,9 3,4 5,0 6,2 8,5 4,2 -8,1 4,9 1,1 3,2 3,0 4,4
Import 1,7 1,0 1,4 8,8 8,7 8,4 8,6 4,3 -11,7 9,0 7,2 5,4 7,0 6,0
Tradisjonelle varer 4,5 3,0 5,2 10,9 8,1 11,5 8,2 -0,5 -13,1 8,3 6,4 8,8 8,4 7,2
Bruttonasjonalprodukt 2,0 1,5 1,0 3,9 2,7 2,3 2,7 0,7 -1,7 0,3 2,3 2,8 3,0 2,8
Fastlands-Norge 2,0 1,4 1,3 4,4 4,6 4,9 5,6 1,8 -1,8 2,1 3,2 4,0 3,9 3,6
Industri og bergverk -0,5 -0,4 3,0 5,7 4,2 3,1 3,2 2,6 -5,9 2,1 2,6 3,2 2,5 3,2
Arbeidsmarked                            
Utførte timeverk i Fastlands-Norge -1,6 -0,9 -2,1 1,7 1,4 3,1 4,3 3,4 -1,9 0,5 1,6 2,2 2,2 2,4
Sysselsatte personer 0,4 0,4 -1,0 0,5 1,2 3,6 4,1 3,2 -0,4 -0,2 1,2 2,4 2,6 2,0
Arbeidstilbud3 0,5 0,7 -0,1 0,3 0,8 1,6 2,5 3,4 0,0 0,5 1,1 2,5 2,4 1,9
Yrkesandel (nivå)3 73,5 73,5 72,9 72,6 72,4 72,0 72,8 73,9 72,8 71,9 71,5 72,1 72,7 73,0
Arbeidsledighetsrate (nivå)3 3,5 3,9 4,5 4,5 4,6 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 2,9 2,8
Priser og lønninger                            
Årslønn 4,8 5,7 4,5 3,5 3,3 4,1 5,4 6,3 4,2 3,7 4,1 4,3 4,5 5,6
Konsumprisindeksen (KPI) 3,0 1,3 2,5 0,4 1,6 2,3 0,8 3,8 2,1 2,5 1,9 1,3 2,0 2,5
KPI-JAE4 2,6 2,3 1,1 0,3 1,0 0,8 1,4 2,6 2,6 1,4 1,3 1,7 2,0 2,5
Eksportpris tradisjonelle varer -1,8 -9,1 -0,9 8,5 4,1 11,4 2,7 2,4 -6,2 3,7 10,2 3,4 2,1 3,2
Importpris tradisjonelle varer -1,6 -7,2 -0,4 4,0 0,5 4,0 4,0 4,7 -1,4 -0,2 4,5 -0,5 1,0 2,0
Boligpris5 7,0 5,0 1,7 7,7 9,5 13,7 12,6 -1,1 1,9 8,3 6,9 6,8 6,8 8,1
Inntekter, renter og valuta                            
Husholdningenes realdisponible inntekt -0,3 8,0 4,4 3,6 7,6 -6,4 6,3 3,5 4,4 4,1 4,0 5,2 4,4 3,9
Husholdningenes sparerate (nivå) 3,1 8,4 9,1 7,4 10,2 0,1 1,5 3,8 7,5 7,6 8,4 8,5 7,6 7,2
Pengemarkedsrente (nivå) 7,2 6,9 4,1 2,0 2,2 3,1 5,0 6,2 2,5 2,5 2,9 3,8 4,8 5,8
Utlånsrente, banker (nivå)6 8,8 8,4 6,5 4,2 3,9 4,3 5,7 7,3 4,9 4,5 4,8 5,4 6,2 7,1
Realrente etter skatt (nivå) 3,3 4,8 2,2 2,5 1,3 0,7 3,3 1,5 1,4 0,9 1,6 2,6 2,5 2,6
Importveid kronekurs (44 land)7 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -3,9 0,7 -1,8 0,0 3,3 -3,8 -1,9 -1,4 0,2 0,6
NOK per euro (nivå) 8,05 7,51 8,00 8,37 8,01 8,05 8,02 8,22 8,73 8,01 7,81 7,74 7,76 7,81
Utenriksøkonomi                            
Driftsbalansen, mrd. kroner  247,5  192,3  195,9  221,6  316,6  372,1  320,5  443,2  274,9  310,0  339,6  303,6  277,4  274,7
Driftsbalansen i prosent av BNP 16,1 12,6 12,3 12,7 16,3 17,2 14,1 17,7 11,8 12,4 12,6 10,8 9,3 8,7
Utlandet                            
Eksportmarkedsindikator 0,8 1,2 3,4 7,0 6,3 8,6 5,4 0,7 -11,2 10,0 5,0 4,2 5,6 7,9
Konsumpris euro-området 2,3 2,3 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 3,3 0,3 1,7 2,6 1,9 1,9 2,0
Pengemarkedsrente, euro (nivå) 4,2 3,3 2,3 2,1 2,2 3,1 4,3 4,6 1,2 0,7 1,4 2,0 2,7 3,4
Råoljepris i kroner (nivå)8  223  198  201  255  355  423  422  536  388  484  598  558  580  608
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Ifølge AKU. Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar 2006. Bl.a. ble aldersgrensen senket fra 16 til 15 år.
4  KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
5  Brudd i serien i 2004.
6  Gjennomsnitt for året.
7  Positivt fortegn innebærer depresiering.
8  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Informasjon t.o.m. 7. juni er benyttet.

Frigitt 9. juni 2011 © Statistisk sentralbyrå

Kategorier

Siste innlegg