Hvordan håndtere Hellas

by | 20. June 2011 | Internasjonal økonomi

I helgen fikk vi en ny regjering i Hellas. En regjering som søker sitt tillitsvotum i det greske parlament allerede i kveld. I skrivende stund er det uklart hvorvidt den greske regjeringen får denne tillit fra sin nasjonalforsamling, slik at den fremlegge et meget stramt statsbudsjett for de nærmeste år. Krisebudsjettet skal etter planen vedtas senere denne uken. 

Striden står egentlig ikke om grekerne går dårligere tider – med fallende inntekter og stigende arbeidsledighet – i møte, men om de vil gjøre det etter avtale med  ‘ Troikaen” (Det Internasjonale Pengefond, Den Europeiske Unionen og Den Europeiske Sentralbanken) eller etter et ukontrollert mislighold ved å kjøre løpet mot skifteretten helt alene.

Troikaen er blitt et begrep, fordi det internasjonale samfunn prøver nå å vise samlet front mot grekerne. Troikaen krever ikke bare strenge avtaler, men også direkte styring med indre greske anliggender som privatisering og salg av statsbedrifter. Stolte grekere stritter i mot.

Spillet foregår på mange plan. For det første dreier det seg om å fordele regninger og gjeldsbelastning opp gjennom årene. Nord-europeere kvier seg for å betale sør-europeernes regninger, selv om dette skulle vise seg å være et rimeligere alternativ til å la Hellas gå litt ukontrollert gå i oppløsning. I tillegg ønsker tyskere, finner mfl  store omstillinger, hvor den offentlige sketor effektiviseres med stort tap av arbeidsplasser som resultat.

Likevel må vi ikke glemme at Hellas er et relativt velstående land med mange høyt utdannede mennesker. De må få rå over sin egen skjebne. Klokelig har EU utsatt sin behandling av finansiell støtte (til Hellas) til etter at den nye regjeringen er på plass  – og til etter at den eventuelt har fått vedtatt sin innstramningspakke. For vi skal ikke glemme at saken dreier seg først og fremst om hvordan Hellas selv ønsker å styre sin fremtid.

Vi får håpe at Troikan og den greske regjeringen blir enige.

Vi har lett for å glemme at de europeiske folkeslag deler felles skjebne på et relativt lite geografisk område. For eksempel er Hellas en del av Europas førstelinjeforsvar mot illegal innvandring og narkotikasmugling. Greske bedrifter, banker og offentlige institusjoner har dessuten fått lån og garantier i mange land. Et mislighold av gresk statsgjeld kan få enorme ringvirkninger.  

Dagens krise er egentlig en ganske ukomfortabel situasjon for alle investorer som er avhengige av at grekerne klarer å ordne opp i finansene sine. Velger de anarki er det ikke bare grekere som vil fremstå som tapere. Vi er alle avhengige av at grekerne er villig til å underkaste seg kravene fra det internasjonale samfunn.

Derfor bør Nord-Europa være litt rundhåndet hvis grekerne faktisk klarer å bestemme seg for å gjøre sitt beste for å rydde opp i egne finanser.  Ja, det er mye som er gæernt i Athen, men vi kan ikke stille urimelige krav. Det er ikke mulig å rette opp et skakkjørt samfunm på ett år eller to. Det vi i første omgang må gjøre er å hjelpe grekerne få en god start på det store arbeidet med å rydde opp i eget hus.

En mulig hjelpepakke, som ikke nødvendigvis trenger å koste penger, er å bytte inn greske statsobligasjoner som har halvert seg i verdi, med EU-obligasjoner som utstedes til parikurs og med lavere rente. Hvis mange nok kreditorer går med på å bytte inn sine fallerte greske statspapirer (til dagens markedsverdi) i sikre EU-obligasjoner, så vil grekerne få en betydelig lettelse i sine forpliktelser uten at landet eksplisitt misligholder gjelda si.

Dette forslaget er det helt sikkert lett å få oppslutning om i Athen, men er neppe like populært i Frankfurt eller Brussels. De nye EU-obligasjonene vil jo bare ha verdi så lenge grekerne er villig til å betjene dem – og det er jo ikke akkurat bankers. Skal en slik løsning fungere må EU ta en betydelig kredittrisiko. 

På den annen side, er det noen som har et bedre forslag?

Kategorier

Siste innlegg