Det blåser fortsatt en frisk bris gjennom de norske boligmarkedene.
Prisene stiger på høy volumer. Prishoppet på 1,4% for landet som helhet i mai var usedvanlig sterkt, men må sees i sammenheng med den uventede nedgangen vi fikk i april. Årsanslaget for boligprisveksten er nå 9% for inneværende år. Det mest oppløftende med tallene er at veksten i prisene kommer på sterke volumer. Antall dager en bolig ligger ute for salg faller fortsatt.
Vi går nå inn i en travel juni-måned hvor både bolig- og hyttekjøpere vil bruke forsommeren på visninger. Spørsmålet er om de sterke boligmarkedene også smitter over på budkampene for hytter, eller om det vi nå ser er at boligen prioriteres i kampen om husholdningenes kroner – nær sagt fremfor alt annet. Det vi nå ser er ihvertfall at det er langt hissigere budkamper i boligmarkedene enn i fritidsmarkedet.
Fundamentale forhold for eiendomsinvesteringer i Norge er gode så lenge oljeprisene holder seg høye. Norges oljealder ser ut til vare i minst ti år til. Lave renter i våre naboland tilsier at også de norske vil forbli på et moderat nivå.
I sum er det vanskelig å tro annet enn at boligprisene vil fortsette å stige. Med dagens relativt høye prisnivå som utgangspunkt må vi imidlertid regne med noe svakere vekst i prisene fremover.
I årene som kommer antar jeg at boligprisene vil følge husholdningenes forventede inntektsvekst, hvis rentenivået fortsetter omtrent på dagens nivå i årene som kommer.
Etter 9% i år er det derfor grunn til å regne med en avmatning i årene som kommer. Trolig vil vi ligge på omlag 4% i årlig veksttakt så lenge staten øker bruken av våre oljeinntekter, men heller ikke mer gitt at nivåene på norske boligpriser tross alt er høye.
Prognosen er selvfølgelig forbundet med enn viss usikkerhet. I år har boligprisene overrasket på oppsiden. Neste år kan det bli motsatt.