Å tråkke i salaten eller ’’å kalle en spade for en spade’’?
Uansett, den tyske finansminister Wolfgang Schauble satte unektelig seg selv i rampelyset når han uttalte på en telefonkonferanse tidligere denne uken at Hellas før eller senere kommer til å misligholde gjelda si.
Dette er en litt delikat affære fordi, mange har forstått at Hellas før eller siden vil misligholde sin gjeld, men ser seg tjent med å skyve gjeldsforhandlingene ut i tid. I mellomtiden skal vi alle late som om dette går bra fordi skadeskutte europeiske banker da kan utsette å tapsføre sine obligasjoner.
Det er egentlig tre dimensjoner på europeernes gjeldsproblemer. Ja, det er mye gjeld som figuren nedenfor viser. Her med de sør-europeiske nasjonalstaters bruttogjeld på noe foreldede (og derfor optimistiske) prognoser. Selv disse offisielle anslag fra i fjor høst er imidlertid ille nok til å illustrere et sentralt poeng: Gjelda er stor.
Rentebetingelsene er også viktige. Det hadde vært enkelt å bære en stor gjeld hvis rentene var ufattelige lave, men det er de dessverre ikke. De er tvert imot svært høye. Legg merke til hoppet i den røde linja; 10-årsrenta til Hellas. Den kom etter Schaubles erklæringer.
Det tredje er selvfølgelig den manglende inntektsutviklingen. En ting er gjelda, noe annet er rentebelastningen, men hvis du mangler inntekter blir problemene fort akutte. Og det er her det virkelig baller på seg. Et av de beste målene vi har på inntekt, BNP-veksten, tilsier bare svak økonomisk vekst i Sør Europa, skal en tro IMFs siste prognoser for de nærmeste år.
I sum er det bare å konkludere med at kombinasjonen av høy gjeld, ågerrenter og manglende vekstimpulser gjør det sannsynlig at både Portugal, Irland og Hellas vil misligholde gjelda si – på ett eller annet tidspunkt i fremtiden.