Inflasjonen lettere ned enn opp?

Tallenes tale er klar, og prisveksten i mars ble de forventede lave 0,8% som vekst det siste året for kjerneinflasjonen, og  1,0% når en inkluderer mat og energi.

Prisveksten er en av våre viktigste barometre for økonomien og viser med all tydelighet at det ikke er full fest med stigende priser og sterke marginer i vårt hjemlige nærilngsliv. Mars er trolig ikke bunnen. Faktum er at vi står foran en meget sen påske hvor hotellene og vårt reiseliv tvinges til å fallby sine tjenester med svakere KPI som resultat. Langt viktigere er den sterke kronekurs som nesten garantert vil gi oss negativ kjerneinflasjon når vi nærmer oss jul.

Krona er omlag 4% sterkere nå enn den var i gjennomsnitt i andre halvår i fjor. Da omlag halvparten av våre konsumgoder er importerte får vi ett engangsfall i den samlede indeksen på omlag et par prosentpoeng (ved fullt gjennomslag) fra 4%-fallet i valutakursen. 

So what?

Er dette virkelig noe å bry seg med? Vel, Norges Bank har presumptivt et inflasjonsmål på pluss 2,5% å ta hensyn til. Etter min oppfatning bør de legge vekt på dagens svake tall, men vi har ingen garanti for at de faktisk vil hensynta inflasjonen. I sine analyser sier Norges Bank at de vektlegger også andre forhold som boligpriser, arbeidsmarked, finansiell stabilitet og annet. Jo mindre fokus de har på inflajsonen , desto større avvik fra målet kan de akseptere .

Den sterke krona bør imidlertid få dem til å tenke seg om. Går krona videre fra dagens nivåer vil vi ha vedvarende prisfall neste år. Valutaer har en lei tendens til å holde seg fast ved en retning, en trend. Skulle kronekursen fortsette å styrke seg kommer vi aldri tilbake til målet. 

Et slikt resulat er vel å tolke inflasjonsmålet veeeeeel vidt?