Boligmarkeder som skaper bekymringer for sentralbankene

Boligmarkedene i USA og Norge er to motpoler og det kan påvirke pengepolitikken til våre respektive sentralbanker.

Litt uventet ligger det nå an til at boligprisene i USA er på vei mot et nytt tilbakeslag. Det ser ut som om de fleste amerikanere nå er enig om at boligprisene kommer til å falle, noe som lett blir ett selvoppfyllende profeti. Med smått og stort er det nå om lag 10 millioner boliger til salgs i USA, mostvarende 10 ganger nivået i Norge, når vi regner per innbygger. Likevel kunne de lave rentene og en gryende optimisme til arbeidsmarkedet gitt et vendepunkt for boligmarkedene, men den gang ei. De færreste amerikanere tror nå på noen klar stigning i boligprisene til tross for at rentene holdes på minimale nivåer. Kanskje vil de svake boligmarkedene holde rentene nede i flere år fremover.

Mens det går smått i USA, når de norske boligmarkedene stadig nye høyder. Prisene ligger nå an til å stige med 8,7% for året som helhet. Dette er et par prosent høyere enn jeg trodde ved årsskiftet. Likevel er markedene mer selektive enn sist boligprisene stakk av gårde.  Dyre fjellhytter, ukurante boliger og nye prosjekter i områder hvor det har vært bygget for mye sliter alle med å få bud på objektene sine.  En årsvekst på nær 9% er likevel mye. Stigende boligpriser gjør folk vesentlig rikere.  Det er kanskje en av hovedgrunnene til at Norges Bank vil forsøke seg med en renteheving før sommeren.