Diskusjonen av boligmarkedene er nå en føljetong i avisspaltene rundt omkring i landet. Folk er uenige om prisene er for høye eller for lave, hvorvidt de er farlige for den finansielle stabilitet, om rentene er for høye eller for lave og om prisstigningen på boliger kan fortsette.
Tilsynelatende er det forskjellige modeller og beregningsmetoder som ligger bak uenigheten om boligmarkedene, men kanskje sannheten er noe enklere. Man har rett og slett forskjellig oppfatning av hvordan verden ser ut. Mer spesifikt: Har Norge for mye eller for lite boligkapital?
De fleste makroøkonomer tror vi har for mye. Derfor ønsker de å bremse prisveksten, investeringene og i siste instans etterspørselen etter boliger. De er forkjempere for mer boligskatter, høyere renter og strenger lånevilkår i bankene for boligspekulasjon.
Tror du derimot på at vi har for lite boliger, blir du forsiktigere med å anbefale nye byrder for boligbyggere og eiere. Det er fordi jeg ser mangel på boliger som et kommende samfunnsproblem at jeg anbefaler økte subsidier for boligbyggere.
Høye og stigende boligpriser vil skape problemer for mange. Høypriser vil bli et samfunnsproblem som kommer til å gjøre livet unødig vanskelig for arbeidstakere med lav inntekt. Spesielt vanskelig blir det for unge som ikke kan påregne støtte fra foreldrene sine. La oss være ærlige. Barn fra familier med lav inntekt og liten formue vil fremover få problemer med å etablere seg i byene.