Den gåtefulle konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen i Norge slutter aldri å overraske. De siste tallene var intet unntak, med for mange et uventet stort fall i indeksens verdi for januar måned. Folk burde kanskje ikke vært så overrasket. Fallet har nemlig lenge vært annonsert ved at vi fra nyttår fikk et nytt begreningsgrunnlag for å sette sammen KPI. Denne endringen trekker ned vekstratene. Det som endres er vektene de forskjellige godene har i kurven av konsumpriser. Av tabellen nedenfor ser vi at den største endringen har kommet for bolig, lys og brensel fordi de raskt voksende husleiene veier mindre i det nye systemet enn det gjorde i det gamle.  

  FBU 2006-2007 FBU 2007-2008 FBU 2008-2009 FBU 2009-2010 NR 2011
01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer  116,1  113,8  111,8  114,4  133,1
02 Alkoholdrikker og tobakk 29,9 28 26,8 25,5 42,3
03 Klær og skotøy 59,2 58,4 59,1 56,1 56,8
04 Bolig, lys og brensel  265,0  280,7  295,0  304,7  214,9
05 Møbler og husholdningsartikler mv. 66 63,4 63,3 61,8 60,2
           
06 Helsepleie 29,5 29,1 27,4 26,1 30
07 Transport  176,0  180,0  178,8  172,1  133,7
08 Post og teletjenester 27,6 25,4 20,9 22,7 27,5
           
09 Kultur og fritid  124,0  121,9  120,2  120,6  134,8
10 Utdanning 3,2 3,2 2,7 2,4 2,7
11 Hotell- og restauranttjenester 37,6 35,2 34,4 35,3 50,3
12 Andre varer og tjenester 65,9 60,9 59,6 58,1  113,8
Kilde: SSB, Terra          

Tabellen forteller oss en god del om endringer i norsk livsstil. Vektene for hotell og restaurant – og såkalte andre tjenester – er økende. Dette henger trolig sammen med at vi spiser mere ute enn før. Trolig er dette en livsstilsendring hvor rike unge mennesker bruker langt mer ‘på byen’ enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen gjorde. I så fall har vi en megatrend hvor inflasjonen i Oslos og Bergens uteplasser etterhvert vil bety mer for KPI enn prisendringer på flesk og melk.