Portugal på vei til pengedoktoren

Portugal er i dag i markedenes og medias søkelys etter å ha slitt med å skaffe ekstern finansiering av sine betydelige offentlige underskudd. Landet er litt forskjellig fra de andre kriserammede land. I motsetning til Irland og Island hadde ikke Portugal banker som var unormalt aggressive i gode år. I fjor var BNP-veksten trolig ett drøyt ett prosentpoeng. I år kan det bli det samme.

Så hva feiler Portugal? Hovedutfordringen er at deres levestandard er for høy i forhold til hva de klarer å produsere. Med en økonomi som er noe mindre enn den norske har landet et underskudd i sin utenrikshandel på omlag en tiende-del av verdiskapingen; eller omlag 140 mrd norske kroner per år. Underskuddet i den offentlige sektor er omlag like stort som handelsunderskuddet, slik at privat sektor tilsynelatende er i balanse.

Imidlertid er det et problem også for den private sektor når det offentlige sliter. Private er jo mottagerne av offentlige tjenester og trygder samt betalere av skatter og avgifter. Før eller siden må privat sektor, det vi si bedrifter og husholdninger, betale regningene som hoper seg opp hos det offentlige. Politikerne kvier seg naturlig nok å vise skattebetalerne disse regningene og ser gjerne at deres etterfølgere, eller noen annen rydder opp. Dessverre for den portugisiske regjering er regningens time nå kommet.

Here I am.

Derfor må regjeringen nå søke hjelp utenlands. Disse andre, som skulle spleise på regningene, skulle gjerne vært europeere. Men de europeere som har råd til å hoste opp pengene, vil gjerne også stille krav til portugiserne. Ubehagelige krav om innstramninger og reformer som svekker arbeidstagernes rettigheter i en situasjon hvor det allerede er altfor mange arbeidsledige i Portugal. Krav som vil kaste titusener av portugisere ut i fattigdom. Dette er ubehagelig. Tyskland vil lett bli ansett for å være den slemme storebror hvis kravene er for tøffe. Derfor foretrekker da også tyskerne at andre tar jobben med å påtvinge portugiserne smertefulle, men fornuftige løsninger.

Det er her IMF kommer inn i bildet. IMF er et verdensomspennede fond som hjelper til når land får problemer med sine finanser. Tidligere har de vært aktive i opprydningen etter finansielle kriser i Asia og Latin Amerika. Litt merkelig er det å se dem i sving innenfor Eurosonen, da de sjeldent hjelper til innenfor valutaunioner, men de ser ut til å måtte trå til også her. Europa har en broket historie og søskensjalusien mellom landene er stor. Kanskje er det for følsomt for portugiserne å få resepter fra sine naboland og spesielt fra Tyskland?

For den portugisiske opinionen er det trolig også lettere å motta hjelp og rette seg etter råd fra en global enn fra en europeisk organisasjon. Også for Portugals stolte statsminister, José Socratés, er det enklere å svelge pålegg og diktater fra IMF enn de som måtte komme fra EU.

Når er det så pengedoktorene fra IMF ankommer Lisboa? I skrivende stund ser markedene frem mot onsdag denne uke (12. januar) som D-dag for portugisiske statsfinanser. Da skal Portugal selge korte statsobligasjoner som ventes å oppnå ubehagelige høye renter. Så ubehagelige, at det rett og slett ikke er bærekraftig. Så ubehagelige at alle skjønner noe må gjøres.

Kanskje IMF-doktorene lander i Lisboa allerede kommende helg?