For valutaenheten Euro virker nå som det er ett av to scenarier som gjelder: Enten er det slutten på begynnelsen eller så er det begynnelsen på slutten.
Ta det siste først. Går virkelig Euroen mot sitt endelikt? I skrivende stund er det priset inn at det er gode odds for at statsgjelda i Hellas, Irland og Portugal vil misligholdes. Også for Spania er det priset inn en ubehagelig høy sannsynlighet for mislighold. Dette er spesielt vanskelig for de banker som holder store mengder sør-europeiske statspapirer. En av Tysklands største banker, Commerzbank, med en forvaltningskapital på omlag 6500 mrd kroner og med store beholdninger av sør-europeiske statspapirer er utsatt for enorme tap. Banken har naturlig nok fått mye juling på børsene den siste tiden. Og hvis Commerzbank ryker…..
Det andre scenariet er det mer optimistiske: Krisen styrker Euro-samarbeidet. Nå som det er klart at de fleste Euro-landene, og deres banker, har en felles interresse av å unngå kollaps i Sør-Europa (og i utsatte nord-europeiske banker) ser politikerne alvoret i krisen og er klare til å komme med nye tiltak. Nye lån fra EU og IMF til en rimeligere penge enn de utsatte land selv kan hente i markedene er et element i en god løsning. Troverdige reformer av arbeidsmarkeder er et annet. I siste instans avhenger redningsaksjonen av om gjeldssatte folkeferd aksepterer en gradvis nedgang i sin levestandard og av hvor store garantier Nord-Europa og det internasjonale samfunn via IMF er villig til å stille for de kriserammede land.
Hvilket scenario vil slå til? Etter nyttårstalene til den franske president, Nicholas Sarkozy og den tyske forbundskansler Angela Merkel, hvor de gjorde overlevelse av Euroen til et spørsmål om EUs skjebne, er jeg villig til å vedde på at dagens krise vil finne en løsning.
Men helt sikker kan jeg ikke være.