- Vi skulle lært av Afrika, sa en ingeniør til meg ved baren i går.
Jeg er på Gloppen Hotell hvor samferdselsfinansiering, og bruprosjekter spesielt, blir diskutert på en to-dagers konferanse i regi av Nordfjordkryssing AS .
Mange spennende prosjekt med nye teknologier blir presentert. Ulike planer løsninger, og konkurranser blir presentert. Under diskusjonen kommer det frem mange frustrasjoner rundt hvor vanskelig det er å få realisert prosjekter. Skulle vært i Afrika, hvor det visstnok bare er å ‘gunne’ på!
Mitt bidrag til konferansen var å fortelle om de nye likevekter i kapitalmarkedene. I USA regner sentralbanken med at realrenten i statsmarkedene kan komme opp til null om noen år. Men at det stopper der. Null i avkastning, etter inflasjon, blir det normale.
Tankeskjemaet her er at både langsiktig økonomisk vekst blir mindre enn før, og at priskonkurransen på tvers av landegrensene vil holde prisveksten nede.
I Europa og Japan er det i dag negative nominelle renter. Et regime som markedene priser inn vil vare i mange år fremover.
Dette er priser Norge også møter, enten når den norske stat låner, eller når vi plasserer pensjonsmidler. I utlandet aksepterer vi negativ rente på verdipapirene vi kjøper. Og det er ikke smått vi investerer. Investeringene teller hundrevis av milliarder kroner i ulike valutaslag. Investeringer vi hver eneste dag må betale for å ha.
Litt pussig er det da å sitte i gamle Norge og høre på frustrasjoner som oppstår fordi vi ikke investerer i samferdselsprosjekt som folk trenger. Prosjekt som ikke makter benkemerket på 4 pst avkastning.
Er det virkelig fornuftig å betale for å plassere midler i utlandet, og dermed unngå å investere i norsk samferdsel? Samferdselsinvesteringer det stilles urimelig høye avkastningskrav til. Det er ikke så mye i denne saktevoksende og sårbare verdensøkonomi som med sikkerhet gir 4 pst utbytte.
I mine skoleår var innvendingen mot å bruke oljepenger på samferdsel at det å pumpe mer penger inn i økonomien ville drive opp inflasjon, rentene og kronekursen, men jeg er litt usikker på om det gjelder fortsatt. Oljeindustrien sparker jo ingeniører på daglig basis, anleggsordrene i Norge er for tiden fallende, og mye av det som bygges gjøres av utlendinger. Den gigantiske Hålogalandsbrua mellom Harstad og Narvik bygges med kinesisk stål.
Uansett importinnhold, ser det unektelig merkelig ut med en kalkulasjonsrente på hele 4 pst. Langt høyere enn det de fleste pensjonskasser i verden kan håpe å forrente sine investeringer med. Renten burde vært satt kraftig ned.
Smatt litt på kravet om 4 pst kalkulasjonsrente ved statens deltagelse i den norske samferdselssektor. De færreste aksje- eller obligasjonsmarkeder i verden kan regne med det samme. Ikke at det hindrer oss i investere utaskjærs. Det å finansiere veier og bruer i er fine greier – bare det skjer i utlandet.
Hva kan jøres? Gitt at våre naboland har negative renter, er det ikke spesielt radikalt å sette kalkulasjonsrentene ned mot null ved norske investeringer.
Det verste er at byggingen av samferdselsprosjekt er en global vekstbransje. Noe våre ledige oljeingeniører kunne omstille seg til, og leve godt av resten av sine yrkeskarrierer. Vår investeringsvegring er derfor ikke bare dårlig bedøk, det er også et hinder for ønsket omstilling og næringsutvikling.
Hva ville så virkningene bli av å senke kalkulasjonsrentene, og det gjerne til null?
Det ville selvfølgelig bli bygd langt mer enn det vi gjør i dag. En ville også kunne øke kvaliteten på anleggene. Jo lavere renter, desto mer lønnsomt blir det å bygge skikkelig og vedlikeholdsfritt.
Sist, men ikke minst blir det mer lønnsomt å ta langsiktige miljøhensyn. Tror en at verdien av fine naturopplevelser bare vil stige med årene, vil disse hensyn veie tyngre i prosjektplanlegging, desto lavere neddiskonteringsrente de fremtidige naturopplevelser får.
Vår galskap slutter ikke der. Mye av våre samferdselsinvesteringer er finansiert med bompenger, en ekstremt dyr måte å skaffe til veie de nødvendige midler. I mine økonomibøker skal bompenger bare brukes til å regulere køene, med høyere satser på de strekninger, og til de tider av døgnet, hvor det er fare for kø. Å ha bompenger på folketomme veier, bare for å sikre at enda færre bruker dem, er bare udestillert dumhet i praksis.
Nye veier som ikke brukes fordi de er tungt avgiftsbelagte. Only in Norway.
Jaja, dagene går.
I Kenya har afrikanere og kinesere i felleskap et jernbaneprosjekt på 125 mrd kroner under bygging. Åpner neste år. Og dette er bare første trinn. Ingen nordmenn for lov til å jobbe på prosjektet. Undres på hvorfor.