Jeg husker fortsatt professor Steinar Strøms foredrag om oljeprisfallet den gang det var jappetid i kongeriket. Et prisfall som innledet den flerårige norske krisen på slutten av 1980-tallet. En krise som etter hvert ga nedgang i levestandarden for mange norske husholdninger.
Nå som oljeprisen på nytt er under press, er det mange som frykter en ny særnorsk krise. Og riktignok, det sterke oljeprisfallet vil nok endre på mangt og meget i norsk økonomi og arbeidsliv. Virkninger som også vår sentralbank må prøve å innarbeide i sine prognoser for neste år. Med de riktige grepene, og ja, Norges Bank må selvfølgelig kutte rentene, kan vi forhåpentligvis unngå en bredere samfunnskrise.
Utgangspunktet er at Norge naturlig blir fattigere av et så sterkt oljeprisfall. Inntektene faller og ressurser som var attraktive da oljeprisen var tresifret, er nå verdiløse.
Noen tjener på de sterke nedgangen i energiprisene. Selvfølgelig er det nå ny optimisme i turisme, og i de deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv, som har slitt med en sterk kronekurs. Men uansett hvordan du snur og vender på det: Norge blir fattigere av et fall i oljeprisen på 30-40 pst.
For statskassen er kanskje ikke effektene så dramatiske. Den direkte virkningen på statsbudsjettet av et oljeprisfall fra de anslåtte 650 kroner per fat til 500 NOK, er om lag 60-65 mrd kroner for 2015. Her er det ikke tatt hensyn til virkninger på andre skatteinntekter og investeringsutgifter.
Det store usikkerhetsmomentet for 2015 er hvordan aktivitetsnivået i fastlands-økonomien rammes av en oljepris på om lag 70 USD per fat. Statistisk Sentralbyrå antar at et fall på en sjettedel av oljeinvesteringene fra i år til neste år, vil gi 0,75 pst lavere BNP-vekst enn vi ellers ville fått. Her er det hensyntatt at sentralbanken kutter rentene med en kvarting og at kronekursen svekkes.
Lønnsdannelsen vil påvirkes og vi kan til og med se lønnskutt i de tidligere så suksessrike oljefagene.
Det er naturlig å tenke seg at det også blir endrede arbeidsbetingelser for de som beholder jobbene sine, med mulige innsparinger ved å ta i bruk nye skift- og turnusrutiner.
Det skal i det hele tatt bli spennende å se hvor langt LO er villig til å strekke seg for å beskytte utsatte arbeidsplasser. I det minste kan vi forutsette at vårens lønnsoppgjør blir moderat, med minimale tillegg sentralt..
Det vi ikke vet er hvordan skjermede næringer rammes. Næringer som hotell og restaurant, detaljhandel mm.
Trolig vil de regionale forskjellene bli store. Der hvor det er mange oljerelaterte jobber vil også det lokale kjøpesentret rammes. Andre steder, hvor det er et mer allsidig næringsliv, kan motkonjunkturtiltakene mer enn oppveie virkningen av oljeprisfallet. Jeg besøkte nylig laksekommunen Frøya i Nord-Trøndelag. Der kan de glede seg over skyhøye laksepriser og fallende transportkostnader.
Det kan også tenkes at vi får nye løsninger innen oljerelaterte næringer. Ikke bare teknologiske, men også i selve leteaktiviteten.
Skal vi noen gang kartlegge ressursene i Lofoten, blir det neppe noen gang billigere enn nå, Rigger går ledig, og havner i opplag hvis de ikke finner ny beskjeftigelse.
Det høres dramatisk ut å åpne et nytt leteområde i vår vakreste natur, men er egentlig bare å stokke litt om på ressursene våre. Med dagens oljepriser vil vi neppe se store jomfruelige feltutbygger i Barentshavet, med redusert nasjonal olje- og gass produksjon som resultat. Å åpne Lofoten er bare å erstatte vanskelig tilgjengelig Arktisk olje, med billigere Lofotenolje.
Det er i hvert fall en mulighet som bør diskuteres. Alternativet er jo en nedbygging av kompetansesentre i Nord. De lave oljeprisene gjør at vern av Lofoten må settes opp mot arbeidsplasser som allerede er i Nord-Norge.
Fallet i oljeprisen er selvfølgelig en betydelig krise for mange som jobber innenfor oljebransen, men for nasjonen som helhet trenger det ikke bli så ille, bare vi driver aktiv motkonjunkturpolitikk, omstiller oss og kanskje slakter noen hellige kyr. I sum vil oljeprisfallet gjøre oss noe fattigere, men først og fremst sette vår omstillingsevne på prøve. En test vi ikke nødvendigvis må stryke på.