Kong Haakons innsettelse som Norges monark, kan markere en ny æra for Norge. Eller ei. Hvem vet hvordan det går, nå som tidene er så urolige som de er?
Haakons far, den avdøde Kong Harald, startet sin gjerning likeledes i et år, 1991, med stor geopolitisk uro:
Her er hva jeg ser tilbake på:
Den gang var det uro i Russland, da Sovjetunionen kollapset
Det var krig i Midt-Østen
Kina var preget av indre uro hvor Den Xiao-Ping fikk trumfet igjennom nye markedsreformer
EU spørsmålet var problematisk
Vi hadde høye renter globalt
Sterke ledere satte sitt preg på verdensbegivenhetene
Vi sto foran en den tredje industrielle revolusjon ved det globale internetts fødsel
Vel, historien gjentar seg aldri, men alle disse uromomenter er gjenopplivet i dag.
Det er mye snakk i disse dager om sentralbankers kommunikasjon. En kritikk som egentlig har tre elementer i seg (når kritikerne er fornuftige):
- Sentralbankenes forventninger
- Dets ‘reaksjonsfunksjon’ når verden utvikler seg annerledes enn ventet
- Dets håndtering av kriser
Men Ida & Co er like mye fanger av globale krefter som alle oss andre. Hun hylles av mange for sinSchweigaards tale, en tale som ble for provinsiell for min smak. Ingen kan vite hva fremtiden bringer. En raus omtale fra min side vil være å si at den fortalte at ‘det beste vi kan gjøre er å holde orden i eget hus’, i det stormene raser globalt. Men ingen må forledes til å tro at vi har mer kontroll på vår fremtidige pengepolitikk enn vi hadde i 1991.
Den amerikanske sentralbanksjefen snakket denne helgen om alle aspekter ved amerikansk økonomi;
Krypto,
KI,
Arbeidsledighet
og Inflasjonstrender,
men konkluderte med at han kom til å heve rentene med mindre inflasjon kom ned i nær fremtid. Så vidt jeg kan se er det ved utgangen av august priset inn to renteøkninger i det amerikanske obligasjonsmarkedet det neste året. Men disse prisene er flyktige. Alt kan skje også her.
Her hjemme har vi en forventning fra sentralbanken vår med en antatt renteheving i høst etterfulgt av to kutt neste år. En lovnad som vårt pengemarked delvis priser inn.
Begge sentralbanker blir stadig mer ulne når det gjelder å forklare hvordan de vil håndtere avvik fra deres forventninger til økonomien. USA, som nå har befolkningsnedgang, takket være remigrasjon av innvandrere, får lettere inflasjonshopp i perioder hvor folk unner seg en kjøpefest. Mye billig arbeidskraft som tidligere kunne tas i bruk i landbruk, byggebransjen, varehandel, hotell & restaurant og helseomsorgen er nå borte.
Her hjemme har vi noe av det samme, da det ikke er så lett å få ned prisveksten i en økonomi som mangler utleieboliger, nå som tusenvis av utenlandske bygningsarbeidere har blitt sendt hjem, mens flyktninger som trenger boliger lokkes til det høye nord.
Men det vanskeligste for begge sentralbanker er at vi lever i omskiftelige tider, med en revolusjon innen kunstig intelligens samt kriger som forstyrrer produksjon og transport av varer globalt.
Tror du at den fremtidige oljeprisen er ‘random walk’, med en normalfordelt sannsynlighetsfordeling, vil empirien for dette årtusen gi deg et årlig standardavvik på 26 USD per fat Brent Blend. Tar du dette i bruk til prognoseformål vil du kunne spå alt fra 25-125 USD per fat neste år, og fortsatt være innenfor et konfidensintervall på 67 prosent.
Nei, alle norske prognosemakere, dere kan umulig vite hvordan det går i Kong Haakons regentperiode. Selv neste år er og blir nesten umulig å spå.
I helgen skrev jeg en blogg med funderinger om vi lever i en æra med ‘ Store menn’, som setter sitt preg på vår tid. Hvis så er, skal en huske på at de nær alle er godt opp i åra. Og tror du det er 20 prosent sannsynlighet for at hver og en av herrene, Trump, Xi, Putin, Khameini og Netanyahu dør i nær fremtid, vil du ved sannsynlighetsregning komme frem til at det er overveiende sannsynlig at en av dem stryker med (1-0,8^5 = 68 prosent).
Børsen er i dag relativt dyre, men ikke for alle aksjer. Her vil de fleste boble-diskusjoner måtte dreie seg om Tech-selskapene og de enorme, lånefinansierte investeringer de tar i AI-revolusjonens æra.
Her kommer kanskje erfaringer fra Internett-revolusjonen til nytte. Ette en vanvittig børsoppgang sprakk det i 2000-2001. En inntjeningskollaps som ble forverret av terrorangrep i New York i 2001. Utsatt for terror satte USA i gang kriger i både Afghanistan og Irak med bakkestyrker. Først i 2007 hentet børsen seg inn igjen. Denne gang ved hjelp av en kortvarig kredittfinansiert boligboble. En boble som til de grader sprakk i 2008 at den truet vår sivilisasjons eksistens. De sterke menn fra den gangen gjorde mange feil, der ble stilt overfor en unik finanskrise, men rodde det i land med tid og stunder.
Det er denne type scenarioer porteføljeforvalter, Norges Bank og Oljefondet burde ta inn over seg. Lærdommen fra Kong Haralds regjeringsperiode i 1991-2026 er at vi prognosemakere er ganske så dårlige til å forutse den langsiktige fremtid. Klarer aldri å forutse kriser, kriger og krakk.
Kanskje er det derfor Norges Bank fortaper seg i forskning på de løpende nøkkeltall i sin festning av et kontorbygg?
Utenfor sentralbankens tykke murer har imidlertid vinden begynt å ule.