Det er ikke til å undres over at Frontfagsmodellen havner i hardt vær i tider som nå. Det er krig i oljerike områder, og norsk næringslivs konkurranseutsatt næringsliv tjener gode penger.
Gitt at kriger som regel går over, vil også de store fortjenestene snart svinne hen. Men enn så lenge er det store overskudd å fordele på arbeid og kapital med full fest på Oslo Børs. Bonusene i finansnæringene skyter også i været.
Arbeidstakerne skal i tråd med Frontfagsmodellen naturlig nok da også kunne kreve sitt. Uten at Norges Bank blir særlig bekymret. Lønnsveksten kommer jo ned igjen etter hvert som overskuddene i industrien faller tilbake til mer normale nivåer.
Men bekymret er nå en gang Norges Banks Hovedstyre. Som ønsker å heve renten selv om rentehevingenes effekt på KPI er svært så usikker. Norsk inflasjon bestemmes jo i stor grad i utlandet:
Men hvis ikke rentehevinger biter noe særlig på den norske inflasjonen, som i stor grad drives av forhold utenfor norsk kontroll, hvorfor bør renta heves da?
Jo, for å få ned lønnsveksten! Slik sett er rentehopp et direkte angrep på lønnsavtalene som Frontfagsmodellen iscenesetter.
For å kunne rettferdiggjøre rentehopp lager økonomene i Norges Bank en historiefortelling hvor inflasjonen, altså den norske lønnsveksten, kan komme ned ved å få opp arbeidsledigheten. Deres pengepolitikk baserer seg på den såkalte Phillips-kurven, hvor lønns- og prisvekst faller når arbeidsledigheten stiger.
En teori som understøttes ved at sentralbanken velger seg trafikken på NAV-kontorene som mål på ledighet. Et delmål på den samlede ledigheten som best måles av Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Forskjellen er stor. Der NAV-tallene er ubehagelige lave – ditto må renta opp – er AKU-tallene for høye. Med den motsatte konklusjon for renta.
Så det er ikke bare Norges Banks tro på Phillips-kurven og skepsis til Frontfagsmodellen som det må ryddes opp i, men også beskrivelsen av virkeligheten sentralbanksjefen har. Selv har jeg vanskelig for å forstå at Norges Bank skal få lov til å holde på slik. Altså, de må kunne sette renten selv, men ikke ved å basere seg på Phillips-kurver og NAV-tall. Her kreves det innskjerping fra politikerne. Uten nye retningslinjer kan en si at Regjeringen også er skyld i de unødvendige høye rentene som i siste instans truer Frontfagsmodellen på sikt.
Befolkningen later da også til å være uenige i denne måte å drive pengepolitikken på.
Frontfagsmodellens mange kritikere står imidlertid på sitt. Ved å gi store grupper av arbeidstagere samme lønnsvekst som de ansatte i midlertidig hyperlønnsomme bedrifter, så skapes det fare for underskudd i svakere stilte næringer som bygg og anlegg. Et reelt problem.
Men en skal også huske på at Frontfagsmodellen demper lønnsveksten i utekonkurrerende næringer. Mange arbeidstagere ville kunne få langt høyere lønnstillegg enn vårens 4,4 prosent hvis de kunne forhandle fritt. Mitt tips er at den samlede lønnsveksten i år ville blitt høyere, ikke lavere, hvis både utekonkurrerende industri ble sluppet fri fra samfunnsansvar, samtidig som sykepleierne (med flere) fikk lov til å utnytte sin markedsmakt.
Bruken av Tvungen lønnsnemnd er også avhengig av LOs velsignelse. Land med fri lønnsdannelse, som USA, har ikke slikt.
Nei, en skal vokte Frontfagsmodellen vel. Og da må også Norges Bank roe seg, enten de vil eller ei. Politikerne må ikke sove på post. Våre ambisiøse mål for arbeidsmarkedet med god lønnsvekst og lav arbeidsledighet vil ikke kunne oppnås over tid uten at at de setter Norges Bank på plass.