Lyttende til utallige podcaster om store tenkere som Karl Marx og John Maynard Keynes, slår det meg at mennesker har et naturlig ønske om å høre historier som har en slutt. Et mål.
Bibelen starter med skapelsesberetningen og ender med Johannes Åpenbarings tanker om sivilisasjonens siste dager. Marx tar utgangspunkt i den triste situasjonen I dag (tenk 1844) og ender med fortellingen om det kommunistiske paradis. Keynes hadde sin besnærende versjon med en fortelling om et fremtidig samfunn med så stor overflod av varer at folk kunne slippe å jobbe mer enn noen få timer om dagen. Min favorittfortelling, fra Depresjonens mørkeste dager i 1930.
I skrivende stund fyller fortellinger om kunstig intelligens (KI) samme rolle. Maskiner skal ta over våre virksomheter og styre våre liv. Vi blir ikke maskinenes herrer, men deres treller. I Hollywood filmer i Terminator-genren blir maskinene voldelige mot sine tidligere herrer. Noe mange frykter at kunstig intelligens systemene av i dag også kan utvikle seg til å bli. Som sagt så ligger det trolig i menneskets natur å frykte sånt.
Selv er jeg mest redd for at det ender med knall og fall på børsene. Det kan godt være at KI er det viktigste oppfinnelsen mennesket har gjort siden oppfinnelsen av ild, med enorm påvirkning på produksjonen av alskens varer og tjenester og på våre dagligliv. Det er vanskeligere å se hvordan man skal tjene penger på det.
De beste løsningene vil nok bedrifter som trenger spydpisskompetanse ha en viss betalingsvillighet for, men folk flest vil klare seg fint med billige, og kanskje til og med gratis, versjoner av KI. Gitt at bruk og misbruk av KI blir en viktig sak for hele samfunnet tipper jeg at vi før eller siden får en offentlig eid og finansiert versjon som alle kan bruke gratis, eller for en moderat penge. Nå som vi har fått Norgespris på strøm er det nærliggende å tro at vi får Norge-KI om noen år. Jesus, Marx og Keynes ville ha bifalt det.
BNP-veksten dras nå opp av KI-satsingene på en måte som vi kjenner igjen fra tidligere æraers jernbane-, IT-, aksje- og IT bobler. Formuer skapes og de nye teknologier endrer våre hverdager. men fortsatt er det uklart hva avkastningen på kapitalen blir for investorene av disse samfunnsviktige investeringene.
Det jeg er mest redd for er at vi får et KI-krakk på børsene samtidig som det skulle bryte ut fred i Ukraina og i Midt-Østen. Priser, fortjenester og økonomisk aktivitet kan alle få seg en kalddusj. Huttetu.
Børsene dras i disse dager opp av selskaper som leverer varer og tjenester til KI-relaterte satsinger. Selv ville jeg ha satt mine penger på de som selger varer og tjenester til KI-selskapene fremfor de som aktivt utvikler løsningene. Litt som om det var bedre å investere i landhandelen, barene og horehusene i Yukon under gullrushet der, enn i selve gullgruvene. Selve hallene, som huser KI-maskiner, og strømleverandørene, som IT-gigantene er helt avhengige av, er flotte investeringer for hvermansen. Så gode at en nok en gang bør spørre seg om ikke det offentlige bør konfiskere dem.
Det er mye hype i disse dager. Vårt kjære Oljefond skryter av hvor flinke de er til å ta i bruk KI. Vel, det er ingen effekter å se i avkastningstallene deres. I det hele tatt må Oljefondet passe seg for at KI-hype blir nok en distraksjon fra det som er dets misjon: Det å skape Alpha, eller meravkastning. Her har Nicolai Tangen & Co mye ugjort.
KI brukes også som rasjonale for å si opp masse mennesker. Det har jeg hørt før. Alltid og til enhver tid har sjefer brukt nye teknologier som argument for å kvitte seg med folk de uansett har lyst til å sparke. Den går jeg ikke på!
Men som med alle nye redskaper så vil KI endre våre arbeidsrutiner og måter å leve på. Fagforeninger som ønsker at verden skal være som før vil stritte imot. Et fåfengt prosjekt. Nei, den beste bruken av KI er den hvor vi alle er med på å utforme våre nye hverdager hjemme og på jobb på en måte som bedrer livet. Det kan godt være at noen virksomheter må nedskalere, og andre få bygge seg opp, men det har alltid vært resultatet av teknologisk fremgang.
Min ende på visa, blir dermed hverken dommedag eller paradis, bare å se på KI som nok en teknologisk endring som vi alle bør prøve å utnytte best mulig, til lavest mulig kostnad, men uten å la oss rive med når vi investerer sparepengene våre.