Taoisme er en av tre kinesiske åndsretninger (buddhisme og konfucianisme er de andre). En retning med fokus på hvor viktig det er å finne balanse mellom samfunn, mennesker samt i kreftene som river i ditt eget sinn.
En god religion for alle økonomer som spesialiserer seg i internasjonale affærer.
Dette fordi det alltid er et samspill mellom land, når vi diskuterer internasjonal handel og finans. For eksempel er det ikke godt å legge skylda på et land for å ha importoverskudd, da en like gjerne kan si at landene med eksportoverskudd (som Norge) burde brukt mer penger innenlands, med økt import som resultat, slik at handelsbalansene kunne utjevnes.
Du som individ kan velge å leve over evne, men et land (som USA) kan bli tvunget til å gjøre det samme hvis resten av verden velger å overprodusere. Noe amerikanere flest vil si skjer i dag. En situasjon de er lei av og vil ha slutt på.
I dag er det imidlertid ikke bare varehandelen som omfattes av diskusjonene rundt toller. Det er også andre politikkområder som:
Sikkerhetspolitikk – all den tid det landet med størst handelsoverskudd, Kina, både understøtter russernes krig i Ukraina og truer med stor krig i Taiwan-stredet.
Finans – da alle større økonomier av i dag har svake statsfinanser. AAA som kredittvurdering er forbeholdt små land.
Migrasjoner – da den demografiske utvikling med eldrebølge slår hardt i alle store økonomier.
Så hvordan får vi balanser vi kan leve med på alle disse områder?
Først må vi prøve å beskrive virkeligheten slik den står i dag.
Etter at Trump fikk gjennomslag for statsbudsjettet sitt, sin ‘Big Beautiful Bill’, er det et par ting som bør noteres bak øret. For det første så skal de amerikanske statlige budsjettunderskuddene i årene som kommer bli langt større enn tidligere antatt.
Finanspolitikken vil gi en vekstimpuls neste år på om lag ett prosentpoeng av BNP. Deretter blir det ingen endring, men i sum vil da USAs underskudd på statsbudsjettene bli samlet om lag 10 prosent av BNP mer enn tidligere antatt i årene 2025-34. Motsvarende om lag 4000 milliarder dollar. Mye av dette vil slå ut i form av økte importbehov. Behov som blir større enn før også fordi man skal kaste ut millioner av ulovlige innvandrere og hindre importen av nye. Så amerikansk produksjonskapasitet reduseres samtidig som etterspørselen etter varer og tjenester økes.
Det er for øvrig samme politikk som den norske regjering forfølger, der den prøver å kaste ut all ‘useriøs’ innvandring til Norge, samtidig som vi ønsker å øke bruken av oljepenger.
Men i sum må USAs (og Norges) importbehov øke i årene som kommer. Resten av verden må derfor eksportere mer til USA fremover enn den gjør i dag.
Det å øke tollsatsene gjør bare denne nødvendige endring i utenrikshandelen – økte importbehov i USA – dyrere og vanskeligere.
Det skal bli interessant å se hvordan den amerikanske sentralbanken håndterer denne situasjonen. Økte budsjettunderskudd og økte tollsatser gir høyere inflasjon. Men lønnsveksten er lav og statsfinansene er svake, noe som trekker i retning av lavere renter.
Kina er vel det landet som rammes hardest av disse amerikanske tollsatser, da de er høyere for Kina enn i konkurrentland. Kina, som allerede sliter med deflasjon som følge av overinvesteringer i vareproduserende næringer, vil med nødvendighet måtte øke innenlandsk etterspørsel radikalt slik at balanser innenlands kan gjenopprettes. Kall det for kinesisk økonomis Tao: innenlandsk etterspørsel og produksjon må balansere mye bedre fremover enn de gjør i dag.
Andre land som blir lidende er de som både er i ubalanse i dag og som vil miste arbeidsplasser som må flytte til land med lavere tollsatser. Lutfattige Myanmar og Laos er ille ute all den tid de fikk vanvittig høye tollsatser.
Norge må bare tilpasse seg denne verden som best det kan. Vi er i hovedsak en råvareprodusent som svinger med den globale økonomis flo og fjære. Blir tollsatsene på norsk laks for høye i USA, får vi skipe dem et annet sted, om enn til noe lavere pris. Det avgjørende for oss er at verdensøkonomien som helhet ikke kneler.
Tollkrigen kommer til å endre på lokaliseringen av produksjonen, men ikke gjøre det samlede behov for produksjon mindre. Det er derfor ikke opplagt at det blir så ille for oss nordmenn fremover.
Det kan jo imidlertid gå helt galt hvis vi ikke får noen balanse i verden igjen. Amerikanerne blir nok skuffet over hvor lite glede de får ut av sine tollkriger. Hva gjør de da?
Kina er nå trengt opp i et hjørne? Hva gjør de nå? Går de til krig, eller hjelper de til med å avslutte Ukraina krigen?
Resten av verden vil være preget av stor uro alt ettersom landene knives om å rekonstruere sitt næringsliv til det nye amerikanske tollregime. Før eller siden vil det imidlertid gry en dag der verden har tilpasset seg det nye regimet for verdenshandel, produksjon og finans. En dag da vi alle vil være i balanse.
For investorer er det vanskelig å vite hvordan det går. Du kan som aksjeinvestor satse på å sitte rolig til den nye dag gryr, bevisst som du er på at ting kan gå forferdelig mye verre.
En trøst er at det i mange land, og da spesielt i Europa, blir langt lavere renter enn tidligere antatt. Europa må jo på en eller annen måte finne en balanse i sin hverdag som ikke er avhengig av gigantiske eksportoverskudd, og da spesielt mot USA. Med for svake statsfinanser til å satse på skattelette må rentene i Den europeiske sentralbanken mye ned.
Og før eller siden vil Norge få et europeisk rentenivå. De norske kredittmarkeder finner ikke sin Tao uten.