Vel, her er vi igjen. Økonomien fusker, bedriftene er pessimistiske og inflasjonen er over målet på 2,0 prosent. Bør Norges Bank agere?
Før vi besvarer dette spørsmålet er det verdt å merke seg hva renta kan påvirke.
Husleier utgjør 30 prosent av samlede kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Det høres litt merkelig ut da de færreste av oss betaler en husleie, men utvikling i leietageres leiekostnader brukes som et mål, en proxy som det så fint heter, på ALLE BOLIGKOSTNADER. Da boligutgifter er nordmenns største levekostnad, så får den også størst andel av KPI-JAE.
Utfordringen i rentesettingen er at når Norges Bank setter opp renta, så bidrar de til at husleier øker. Her er hvordan:
Når renta settes opp, stiger både byggekostnadene for å bygge (alle den tid det å bygge er en svært så kapitalkrevende virksomhet). Tilbudet av nye boliger går derfor ned. Folk med faste inntekter kan også by mindre for en bolig jo høyere boliglånsrenta måtte gå. Slik reduseres etterspørselen etter boliger.
Både lavere tilbud og etterspørsel etter nye boliger gir mindre boligbygging. Og etter at renta kom markert fra 2021 av har da også boligbyggingen falt med 30-40 prosent.
Redusert boligbygging leder i sin tur til mangel på utleieboliger. Da stiger husleiene. Ikke sånn med en gang, etter at renta har blitt satt opp, men etter noen år med lavere boligbygging enn normalt. Sterk husleievekst nå på nyåret, er drevet frem av lav boligbygging i kjølvannet av de store rentehevingene i 2021-23.
Dette får vi ikke gjort noe med i år, eller nær fremtid. Boligbyggingen er fortsatt under press, noe som sikrer høy husleievekst i både 2027 og 2028.
For tiden stiger altså husleiene med 4 prosent. Med en vekt på 30 prosent utgjør de 1,2 prosentpoeng av de samlede 2,0 som inflasjonen tillates å stige med.
Da er det igjen 0,8 prosentpoeng til de resterende 70 prosent av varer og tjenester som inngår i kjerneinflasjonen. I gjennomsnitt kan denne rest tillates å øke med 1,2 prosent skal det samlede mål på 2-blank kunne holdes.
1,2 ganger med 0,7 gir jo 0,8. Du henger fortsatt med?
–Helt genialt (!), vil Jens, Jonas og Ida si om dagens pengepolitikk. Med seg for de også de fleste sjeføkonomer.
Med seg ville de trolig også få med seg Egon Olsen.
Selv vil jeg si at det er feilslått politikk å presse økonomien til å vokse i en så saktegående marsjfart som gir så lav prisvekst som 1,2 prosentpoeng på alt annet enn husleier.
Faktisk vil jeg si det er et pengepolitisk vanstyre vi knapt nok noensinne har sett i norsk etterkrigstid. Er det noen som kan minnes noe verre er det bare å ta kontakt.
Sånn er nå en gang vår pengepolitikk nå om dagen. Vi røver nordmenn fra en fornuftig økonomisk fremtid i jakten på et inflasjonsmål som krever at alle andre priser enn husleier vokser fint lite. Noe jeg vil anbefale at vi slutter med.
Bestemmelsen om utøvelse av pengepolitikken er nå oppe til vurdering. Det er på tide å ta en fot i bakken og spørre oss selv hva formålet med den er. Det overordnede mål burde være å gjøre norsk økonomi til den beste, ikke den verste, versjonen av seg selv mulig.