–Det er fali’ det, sier min indre Ludvig om KI-bølgen som preger avisoverskrifter – med dommedagsprofetier for næringsliv og arbeidsplasser.
Selv bare grubler jeg over dette rare med kunstig intelligens og dens konsekvenser. Skrev en sak om dette forleden.
Men da jeg lærte noe nytt denne uken, takket være dette intervjuet med den briljante Alap Shah, fikk jeg lyst til å skrive disse ord. Kall det en oppfølger av gårsdagens blogginnlegg om innvandring til Norge.
Shahen av KI har en rekke hypoteser som henger sammen.
Den ene er at KI har gjort store fremskritt de seneste måneder. Det andre er at kontorjobber allerede lenge har vært i tilbakegang. KI vil bare akselerere disse trender. Du bør virkelig ta deg tid til overnevnte intervju.
Flere spennende tanker om næringsutvikling, demokrati og skattesystem følger, men det er kun denne observasjonen om arbeidsmarkedet jeg har tid til her. Med et oppfølgingsspørsmål:
Kommer kontorjobbene våre til å fortsette å forvitre?
Denne nyheten gjorde meg urolig.
Diskusjonen om produktivitet og teknologisk fremgang har som regel vært preget av Baumols lov;
Det at antall vareproduserende arbeidere er dømt til å falle så lenge produksjonsveksten per arbeider er sterkere enn økningen i varenes omsetning.
Logisk nok, ikke sant?
En teori som ser ut til å stemme i de fleste land. Her vist ved det amerikanske arbeidsmarkedet:
Men det er altså ikke lenger slik at fabrikkarbeidere i stort mon, eller deres avkom, migrerer fra gølvet til kontoret. De er for få til det. Men også tjenesteytende næringer later nå til å kunne rasjonaliseres bort. Noe kunstig intelligens kan være en pådriver for.
Man regner med at KI blir raskest implementert i USA, da USA er hjemlandet til mye av KI-industrien, har et høyt lønnsnivå og et svakt ansettelsesvern. Just as easy to fire as to hire!
Den første sektor jeg ser på er informasjonsarbeidere, som fikk sin historiske topp under IT-boblen ved sekelskiftet, og en ny lokal topp under COVID. Heri inngår forøvrig også TV og film:
Men dette er en relativt liten sektor. Finans er større og viktigere. Ser en finansbransjene under ett (Finance, Insurance, Real Estate, eller FIRE), som per innbygger er dobbelt så stor som den norske, så har veksten i sysselsettingen lenge vært marginal. Det til tross for at det stadig settes nye børsrekorder.
Den langt større og mere generelle sektoren for forretningsmessig tjenesteyting har heller ingen sysselsettingsvekst.
Som i alle andre land er det statlig finansiert helse, omsorg og undervisningen, med betydelig offentlig finansiering, som drar lasset. I fjor var det trolig nedgang i samlet sysselsetting i USA. Det til tross for en BNP-vekst på drøye 2 prosent. Uten sterk vekst i helsesektoren ville arbeidsledigheten ha økt kraftig.
Det er mye vi ikke vet om de makroøkonomiske effekter av KI-revolusjonen. Men det er vanskelig å tenke seg annet enn at det vil bidra til å bidra til å redusere bruken av arbeidskraft i alle overnevnte sektorer. Forhåpentligvis finner folk noe annet å gjøre, men hvem vet om det er mulig å få til i makro?
Mange vil si at dette uansett er en nødvendig endring, gitt vår demografiske skjebne, som jo krever stadig mer helsepersonell. Men omstillingene kan bli dramatiske. Både i etterspørselen etter næringseiendom, i boligmønstre og i velstandsnivå for de berørte yrkesgrupper.
Det får en til å gruble videre, nå med hva staten kan bidra med.
Enn så lenge har vi ikke sett tegn til KI i det norske arbeidsmarkedet.
Eller har vi det?
Denne uken fikk vi nye tall for arbeidsmarkedet i form av Statistisk sentralbyrås registerbaserte tall for sysselsettingen i fjor. Vi skapte knappe 10 000 arbeidsplasser i fjor. Det meste innenfor offentlig sektor.
MMMHHH…. Det får en til å gruble videre.
Men det nytter ikke å deppe.
Ha en flott dag, og en enda bedre helg når den tid kommer!