Mange gråt da ærverdige Washington Post gikk til det dramatiske skritt å sparke en tredjedel av sin redaksjonelle stab denne uken. Et tegn i tiden.
Kunstig intelligens (KI) revolusjonen er fortsatt i sien spede begynnelse, men aksjemarkedene har talt: dette kommer til på skape vanvittig store inntekter for noen få selskaper, med økt effektivitet for de fleste ledd av økonomien etter hvert som arbeidstagere blir overflødige.
I fjor økte BNP i USA med om lag 2 prosent, men uten at sysselsettingen i de fleste næringer steg. Halvparten av veksten i BNP sto utbyggingen av datasentre for. Gigantiske haller med de meste moderne halvlederne, som sluker vanvittige mengder strøm. Børsen har tidvis stor tro på lønnsomheten i disse investeringene, med børsrekorder titt of ofte. Innimellom melder det seg en frykt for at inntjeningen vil svikte, og kursene faller tilbake. Investorene som skal verdsette denne revolusjon sliter med tre utfordringer.
Hvor store blir de samlede økonomiske gevinstene av KI?
Hvem er det som stikker av gårde med dem?
Hvordan vil samfunnsøkonomien over tid endres?
I år later det til at de store, og globalt dominerende, amerikanske teknologiselskapene vil investere 660 milliarder dollar, motsvarende 2 prosent av BNP. Det blir en nøtt, da fabrikkene som skal bistå med disse satsingene allerede jobber på spreng med å fylle eksisterende ordre. Men selv om det blir forsinkelser, vil disse satsingene bli så store at andre sektorer lider. Prisen på den beste arbeidskraften, strøm, mineraler og halvledere vil stige, og dermed krympe fortjenestemarginer i allerede hardt pressede næringer. Spesielt bilindustrien ser ut til å bli lidende i år. Men etter hvert som nye teknologiske løsninger rulles ut, vil store deler av økonomien kunne måtte gi fra seg arbeidskraft.
Mitt tips er at USA får en kombinasjon av overraskende sterk BNP-vekst og stigende ledighet, da sysselsettingen vil svikte. I så fall bare en forsterking av trendene fra i fjor. Det skal bli spennende å se hvordan den amerikanske sentralbanken agerer. Selv tipper jeg at det blir lave realrenter i et forsøk på å hjelpe økonomien gjennom denne transformasjonen til et KI-samfunn hvor millioner av tradisjonelt godt betalte jobber rasjonaliseres bort i en fei.
For Europa, som jo ikke har disse IT-gigantene, ser det mørkt ut. Bilindustrien vil fortsette å slite med langt svakere overskudd enn man hadde for få år tilbake. Kina kan produsere fine el-biler i dag for under 200 000 kroner. En morsom vri kan bli at Fredrikstad får sin bilfabrikk. Nissan 7, som er konkurransedyktig med en Passat, produseres av Dong Feng, og selges i Kina for 180 000 kroner. Det ryktes at den får et norsk navn hvis den blir skrudd sammen i Norge for salg inn i det europeiske markedet.
En ny bilfabrikk kan trengs i Norge da industrisysselsettingen vil falle etter hvert som oljealderen ebber ut. Da våre tradisjonelle eksportnæringer er råvarer, fisk, turisme og skipsfart later det til at norsk økonomi ikke blir destabilisert av KI-revolusjonen. Men vi kommer som amerikanerne til å bli stadig mer avhengige av avkastningen på våre eierandeler i selskaper som investerer tungt i KI.
Ja,ja sier de fleste økonomer. KI-revolusjonen blir nok bare en hump i veien til et samfunn hvor alle får det bedre. Godt mulig det, men det blir mange yrker av i dag som blir borte eller kun kan fortsette med desimerte lønninger. Selv om helse- og omsorgsektoren krever stadig flere folk, er det unektelig et gråere samfunn der hvor ungdom vokser opp og kun kan få trygge, godt betalte jobber hvis de steller for de gamle.
Sparepengene er også usikre i denne verden hvor taperne er lettere å identifisere enn vinnerne. Kanskje man skulle lage et KI-fond som alle nordmenn ble anbefalt, eller tvunget, å ha litt penger i? Et lodd i det store KI-eventyret.
I dag er det mange som driver med enkle analyser innenfor offentlig sektor og forretningsmessig tjenesteyting som frykter for jobbene sine. Til de vil jeg anbefale å søke en solid arbeidsgiver, som ikke har for vane å si opp folk ved enhver anledning.
Mediebransjen er spesielt utsatt i så måte fordi det er så mye gratis informasjon og analyser liggende på nettet. Data som lett kan bearbeides opp i KI-skyene. Her må den enkelte journalist hele tiden passe på sin originalitet. Jo sprøere du er, desto vanskeligere er det å erstatte deg.
Jeg trøster meg med slike tanker en lørdag morgen, før jeg går ut for å hente mine kjære aviser.