Det var julebord og jeg var i mitt ess, sammen med flinke IT-folk, langt yngre og mer edru enn jeg var. En fin arena å diskutere politisk brennbare spørsmål.
-Ja Jan Ludvig, oppsummerte IT-guruen året som snart var forbi, på vår avdeling har vi det med å ta på oss mer enn vi klarer, men takket være polakkene våre makter vi brasene.
Ting funker bra hos oss, dels fordi Eika Gruppen har ansatt en masse utlendinger både i og utenfor landets grenser. Det er takket være godt samarbeid mellom nordmenn og utlendinger at vi får produsert billige og gode banktjenester til folk flest.
Når jeg tenker meg om er det også på grunn av utlendinger at jeg eksisterer, da min mor er dansk. Det stopper ikke der da min kona er finsk, mens min bror er gift Italiensk. Og mine gener er fra Russland – langt tilbake i tid. Krøllene kommer derfra.
På 1800-tallet var det en raring ved navn Russer-Jon som bodde i Bodø. En skrue som prøvde seg både som gravtjener og øl-brygger. Mest berømt var han for å ha kastet en het kanonkule over bord under Napoleonskrigene. Der andre skvatt til side da kanonkula kom seilende over båtripa, gikk han rolig bort, tok tak i den og hev den over borde. Jeg innbiller meg at det er fra han jeg har mine meningers mot!
Det er uansett noe svært så deprimerende å lese våre lederes holdninger til utlendinger og innvandring. Meninger det er verdt å merke seg.
Den briljante Asle Toje har brukt julefreden til å deklamere høyt at norskheten vår er truet av våre nye landsmenn. Argumentasjonen hans forstår jeg ikke. Tross alt er mye av vår 1800-talls kultur importert. Trist lesing. Tenker han ikke på hvordan en slik kronikk må føles for de utallige utenlandsk fødte nordmenn som desperat prøver å bli en del av felleskapet? Mange sliter allerede med følelsen av å ikke passe helt inn. De ER norske, men klarer aldri overbevise seg selv om nettopp det.
Spesielt ved juletider der nordmenn flest (og kanskje Toje selv) blir innesluttede, nostalgiske og barnlige er det lett for en utenlandsk født nordmann å føle seg utenfor. Men folk gjør så godt de kan. Grusomt må det være for en ungdom med aner fra langt-vekk-istan å høre fyord fra et medlem i den sagnomsuste Nobelkomiteen.
Vår velmenende Trygve Slagsvold Vedum bruker julefreden med utspill om at innvandrere truer velferdsstaten. Ikke vår statlig ressursbruk, eller vår mislykkede skolepolitikk. Nei, vi har riktignok 700 000 nordmenn utenfor det ordinære arbeidsmark, javel, men det er altså de 50 000 kvoteflyktningene som får nasjonen til å riste i sine grunnvoller. Og denne klagesang kommer fra en næring som er kjent for å tyne sin utenlandske arbeidskraft til siste svettedråpe mot minimal betaling.
Men som sagt det er verdt å merkes seg hva toppfolk sier. Et tegn i tiden.
Norge er på vei inn i en ny æra. Vi kommer ikke til å ta imot flyktninger som før, da vår helse og omsorgsektor allerede er kronisk overbelastet. Toje og Vedums utspill forteller oss at vi har blitt et eldre, mindre raust samfunn. Fremover kommer mangelen på helsefolk til å bli stadig mer kronisk. Vår flyktningeindustri går dårlige tider i møte.
Utlendinger som etablerer seg i Norge må jobbe og slite som oss andre. De kommer ikke til å få å lov til å hente pleietrengende familiemedlemmer til Norge lenger.
Det har kanskje heller aldri vært noen god idé i å lokke til oss ‘ankerbarn’ som mafian i ulike land kunne sende til Norge i håp om at klanmedlemmene deres fikk følge på.
Det er viktig å skille problemene med kriminalitet og innvandring. Hvis det er 10 000 kriminelle utlendinger her til lands, betyr det at 99 prosent er lovlydige. Noe alle debattanter bør merke seg. Vår unnfallenhet for voldelige gjenger på Oslo Øst har egentlig ingenting med innvandringspolitikken å gjøre.
I alle år har våre eliter ignorert å lære om drap, voldtekter og narkokriminalitet styrt av profesjonelle på Oslo Øst. Mediene har vist liten interesse for grusomme historier om terror mot norske skolebarn. Både medier og folkevalgte søker seg heller til varme himmelstrøk for å finne problemer å fortape seg i. Det er mange i områdene rundt regjeringskvartalet som bør gå i seg selv nå. Jeg anbefaler alle med hjerte på venstresiden som ønsker å gjøre noe med gjengkriminalitet å lytte til og lære av Jan Bøhler.
Strengere straffer for alvorlige lovbrudd er på vei. Jeg gjetter på at vi, som danskene før oss, kommer til å havne på løsninger med remigrasjon for de kriminelle elementer som kommer langveisfra for å kunne røve og slåss i vår fredelige idyll. Predikanter av hat kan med fordel kastes ut av landet. Alle som en må vi bekjempe esktremisme.
Skulle jeg ha noen anbefaling å bidra med – utover de denne Bøhler med det ufattelige vakre fornavnet tilbyr, så er det at vi må ta et oppgjør med våre egne narkovaner. Jeg tipper at Oslo Vest alene må ha noen hundre kilo kokain i uka for at livet der skal gå som normalt.
Vi kan ikke bare kaste brune barn fra Oslo Øst som leverer narkotika til de hvite på vestkanten av byen i fengsel, uten å samtidig straffe forbrukerne hardt. Etterspørselen etter narko er et vel så stort problem som leveransene er.
Sett at vi makter å fengsle alle norsk narkokurerer. Suget etter sterke narkotiske stoffer blir ikke borte av den grunn. Er det da Foxtrot som skal leverer det hvite pulver på ethvert nes og skjær?
Innvandring har alltid vært kontroversielt. Selv har jeg kommet i hardt vær for å få til en mer økonomisk bærekraftig innvandring. Både Qatars arbeidsinnleie, cruisebåter som gamlehjem, subsidier til aupair for alle barnefamilier, og leiesoldater fra Afrika til Narvik har jeg opp gjennom årene foreslått – til mine sjefers fortvilelse.
Enda verre går det når jeg prøver meg på religiøse betraktninger. Men jeg klarer ikke dy meg fra å påpeke at terrorister av alle slag alltid påberoper seg en eller annen gud når de utfører sin djevelskap. Så også våre egne massemordere.
Selv har jeg både hatt stor glede av min fortid i menighetsarbeid, min glupske appetitt på jødisk-amerikansk kultur og møter med muslimer som hjelper meg i hverdagen. Kjekt med muslimske kollegaer denne kveld, som ikke bruker bongene sine i baren ved julebord. Jeg er spesielt glad i dem.
Ja,ja, blir det bråk av disse ord, så får jeg bare nok en gang skylde på Russer-Jons gener! I Norge slipper man heldigvis som regel unna ved å gi en utlending skylda.
Enn så lenge priser jeg meg lykkelig over å leve i et multikulturelt samfunn. Dypt takknemlig er jeg for alle de utenlandskfødte, 99 prosent av totalen, som fant veien hit til det høye nord for å stifte familie, jobbe hardt og foredle norsk kultur til det bedre. Nei, dere erstatter ikke vår kultur med deres egen. Det blir en foredling av begge leveveier.
Så til alle dere gærninger der ute som kom til gamlelandet, på flukt, av kjærlighet eller med handel, og ble her med de beste hensikter for å kunne ta i bruk alle deres nådegaver:
TAKK FOR DET GAMLE, MED HÅP OM SAMKVEM I DET NYE ÅR!